Respons til DeViktiDa

Jeg går ut av kommentarfeltet til http://ingridvaa.blogspot.com/2012/05/blir-vi-sunne-og-hele-av-arbeide-med.html og skriver en respons til en av kommentarene her, for den ble så lang 

DeViktigDa er en hjemmeside som beskriver seg selv slik:

DeViktiDa ønsker å forebygge, opplyse og informere om incest og seksuelle overgrep. Gjennom litteratur, teater og kunst vil vi synliggjøre og bryte tausheten rundt dette store tabubelagte samfunnsproblemet. Det handler om å tenke nytt.

Vi arbeider også med kurs og foredrag. Ny hjemmeside kommer her: http://www.neoinnsikt.net/leve/

Og her er kommentarene derfra, uthevet:

Vel. Skadet barn kan hjelpe andre helt klart.

Det er jeg fullstendig med på. Jeg opplevde et par svært fruktbare år på Støttesenter mot incest i Oslo på 80-tallet, da parolen var: ”Ta imot med den ene hånden, endre ditt livsmanus, gi med den andre hånden”. Før det begynte å fungere som et vanlig sosialkontor.

Her skriver du ”KAN hjelpe andre”. Og det blir noe annet enn å satse på å bli sunn og hel ved BARE å hjelpe andre, slik Bitten synes å påstå.

De kan også med hell få det bedre med seg selv, ved å være til stede for og hjelpe andre som trenger det. Er vel ikke verre enn det.

Jeg er tilhenger av både/og. Jeg påstår ikke at vi ikke skal hjelpe andre, jeg påstår at å satse ensidig på å hjelpe andre kan skape større problemer enn man søker å løse.

    Jeg gjorde det selv, før jeg fikk gjort noe med de reelle problemene mine – og var ofte forvirret fordi de jeg hjalp ble sure på meg og jeg ble aggressiv mot dem.

    Jeg kjenner en sosialarbeider som jobber med mennesker med narkotikaproblemer. Hun sukker oppgitt over frivillige som er helt ute av stand til å sette seg inn i situasjonen til menneskene de vil ”hjelpe”.

   Og jeg begynte mitt liv som misjonærbarn og så hvor mye vondt velmenende mennesker med hjelpebehov uten selvinnsikt kunne gjøre mot andre … uten å ane det.

    Fra min synsvinkel er slike former for liksomhjelp virkelig ”verre enn det”.

Jeg har ikke noe til overs for ett-stegs-løsninger, uansett  hva løsningen går ut på:

-         bare tenke på deg selv (”The Secret”)

-         ikke tenke på deg selv

-         tilgi

-         konfrontere

-         mestre

-         trene

-         betale en masse penger for et kurs for å lære en Løsning

Økonomisk støtte, som det Bitten Schei synes å ivre for, blir noe annet.

At mennesker med problemer støtter hverandre gjensidig, i vennskap, via bloggdialog og på Twitter; det har jeg stor sans for – og jeg har stor nytte av det selv også.

Men å hjelpe andre i den hensikt å ”bli sunn og hel” – det får varselklokker til å ringe hos meg.  Høyt og grelt.

Fokus på bare ens egen sorg/traume osv, over lang tid kan skape større sår.

Er det du som har skrevet ”Åpne øynene”?  Det beskriver et problem som ikke kan løses bare ved å hjelpe andre. Mener jeg. Og det beskriver hvordan samfunnets redsel for skader og sorg skaper problemet.

Ja, det finnes mennesker som blir sittende fast i sine egne problemer. Og jeg mener at det er en bivirkning av urgamle tabuer mot å se hvordan voksne skader barn.

Alle vi som har fått sår i barndommen har vokst opp i usynlige krigssoner, og ofte vært helt alene der.

Vi har behov for å fortelle vår egen historie til en som er i stand til å ta imot den.

Og vi har behov for å reorientere oss i verden.

Vi har behov for å kunne si: ”Jeg var et offer, og jeg er stolt”.  

Disse behovene kan ikke dekkes av at vi ensidig går inn for å hjelpe andre.  

Så er det heller ingen tvil om at det finnes mange med en vanskelig bakgrunn og livssituasjon og det skal i høyeste grad tas på alvor.

Det er jeg helt enig med deg i. Og vi er enige om behovet for å bryte tabuene omkring skader som voksne påfører barn.

Men Bitten er helt klart inne på noe vesentlig i forhold til det å hjelpe seg selv og andre.

Hvis Bitten virkelig mener at den eneste måten å hjelpe seg selv på, er å hjelpe andre, kan jeg ikke være med på det.

Og det er noe svært viktig som Bitten har utelatt i sin oppfordring:

Alle er forskjellige.

Vi har forskjellige skader, vi har forskjellige personligheter.

Min vei til helbredelse har gått via selvinnsikt; Bittens synes å ha gått via handling.

Hurra for Bitten, hurra for meg – hurra for alle andre som finner en vei som passer for dem.

Og et like høyt hurra for de som erkjenner at de har nådd en grense: ”Nå må jeg tenke på meg selv en stund”.

Det fins ingen lettvintløsninger.

Det fins ingen løsning som passer alle.

Men løsninger fins.

Ha en nydelig dag der ute. Ta vare på livet og vær til for hverandre. Det beriker alle :)

Nesten helt enig. Min versjon er ”Ta vare på livet og vær til for dere selv og hverandre.”

Jesus sa: ”Elsk din neste som deg selv”. Han var også tilhenger av både/og.