Noen ganger må jeg legge ut noe for å kunne se nyanser og motforestillinger - "skrive høyt" i stedet for å tenke høyt, kanskje?
Nyanser trengs sårt i det forrige innslaget mitt om gompetanse:
Gompetansenivået vårt kan variere veldig i forskjellige situasjoner.
Når jeg snakker med personen som sa "De styrer blindt fra floskel til floskel som de tror er dype sannheter", for eksempel, hender det at jeg møter veggen: Sier noe som ikke når fram. Som blir møtt med ikke-respons. Vedkommende har sin floskeltro på enkelte områder, sine konvensjonelle sannheter som ikke skal rokkes ved. Og da fins det ikke reseptorer for det jeg sier.
I sånne situasjoner sjekker jeg om det er en åpning. Hvis jeg orker og jeg syns at det er viktig.
Jeg beskriver en fin erfaring med å møtes på denne måten her:
http://freudfri.blogspot.com/2011/02/weird-and-wonderful.html
Jeg har også mine områder med floskeltro. Og jeg blir glad når mennesker tar seg bryet med å utfordre meg på floskeltroen - og greier å nå fram til meg med sin tolkning av virkeligheten.
Det blir nok mer omkring dette etter hvert ... akkurat nå er jeg fornøyd med å ha et ord for det som skjer når noe jeg sier blir møtt med aversjon eller usynliggjørende kulderespons:
Ikke "jeg har sagt noe feil", men "Gompetanse har ikke reseptorer".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merknader, spørsmål og saklig uenighet mottas med glede.
Og kanskje du har erfaringer du vil formidle?
Legg gjerne inn lenke til relevante innlegg fra din blogg - jeg liker bloggdialog.
Det har vært mye spam i det siste, så jeg har gått over til moderering.