søndag 11. november 2012
reprise: Tilegnet to små helter
Et av de mest lysende øyeblikkene i livet mitt var i 1988, da jeg snakket med en liten gutt på rommet hans og en annen liten gutt kom inn. Jeg ble presentert med disse ordene: "Dette er Ingrid. Hun har også vært utsatt."
Minnet lyser fremdeles i sinnet mitt, med et ekstradryss av Tingeling-glitter: Tiden sto stille, og vi nøt følelsen av gjenkjennelse, av tilhørighet, av å se hverandre og bli sett.
Denne bloggen er opprettet for disse guttene, og for alle andre som trenger å se og bli sett.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Vakkert møte <3
SvarSlettIkke sant? Og de gangene jeg lurer på om jeg skal slutte å blogge, er disse to medvirkende årsaker til at jeg fortsetter.
SlettSå fint å lese dette.
SvarSlettJeg kan se Tingeling-glitteret, det er magisk -
Jeg skrev langt her, og slettet det fordi det ble for privat. Nå skriver jeg bare: Takk.
SlettOg ja, slike tingelingøyeblikk er sjeldne i livet mitt, og alltid like magiske.
Så flott!
SvarSlettDet er i øynene til den andre at vi blir til.
Jeg kan nok ikke være med deg helt bort til "blir til", men vi kan se så mye mer av oss selv i det andre viser at de ser ... om det gir mening?
Slett