Merknad 17.10.12: dette var skrevet 27. februar 2011, for over et år siden. Nå hadde jeg skrevet: Hensikten er å undersøke om jeg har elementære borgerrettigheter i kontakt med helsevesenet i stedet for "Hensikten er å unngå en situasjon der fastlegen må velge mellom å tro på meg eller på kommunelegen, overlegen og fylkeslegen.
Epost til konfliktrådet:
Jeg ber om et meklingsmøte med ...
- avdelingsoverlege [Overlege DPS]
- kommunelege [eks-primærlege]
- [Ekspert 1 og Ekspert 2], som var saksbehandlere hos fylkeslegen i 1992
- og jeg ber om at [Fastlege] blir med som nøytralt vitne.
Hensikten er å unngå en situasjon der fastlegen må velge mellom å tro på meg eller på kommunelegen, overlegen og fylkeslegen.
I et meklingsmøte vil jeg …
> si at jeg godtar alt overlegen, kommunelegen og saksbehandlerne har påstått om meg som deres synspunkter, deres tolkninger av virkeligheten. Men jeg var ikke i stand til å sette likhetstegn mellom disse påstandene og ”realitetene” da de først ble hevdet, og det er jeg fremdeles ikke
> vise til bloggene WE ARE THE WHOLE ELEPHANT og VI ER HELE ELEFANTEN Jeg krever ikke enighet i noe av det jeg har skrevet der, men jeg hevder at det er synspunkter.
> foreslå at vi skal enes om at vi har ulike syn på "realitetene", psykoterapi og mine psykiske problemer – og spørre hva overlegen, kommunelegen og saksbehandlerne mener om dette forslaget.
Jeg vil også …
> ta ansvar for feil jeg har gjort i kontakt med overlegen, kommunelegen og saksbehandlerne – og spørre om det er noen feil de ønsker å ta ansvar for.
> be dem om å vise meg den klare valgfriheten de påsto at jeg hadde.
> spørre om de er villige til å svare skriftlig på en rekke spørsmål om hvordan de kom fram til ”realitetene” om meg. Svarene vil i så fall bli publisert i bloggen min, og etterhvert skal alt på denne bloggen overlates til kompetansesenterets søkbare database.
> spørre hvorfor jeg ikke ble informert om at jeg var grensepsykotisk da diagnosen ble stilt.
> spørre hvor det ble av grensepsykosediagnosen min.
Til slutt vil jeg spørre overlegen om han i framtiden er villig til å …
> skille klart mellom bevisbare fakta og subjektive synspunkter før han uttaler seg om min psykiske helse
> faktasjekke om jeg har behov for å sette grenser – ved å se etter konkrete herskeknikker – før han behandler min grensesetting som psykiatriske symptomer
> lete objektivt etter synspunkter før han behandler min uenighet som overføringsreaksjoner
> spørre om jeg kan bevise det jeg sier om funksjonsevnen min, før han behandler det jeg sier som fantasier
Hilsen Ingrid Vaalund
Svaret fra Konfliktrådet er her:
http://ingridvaa.blogspot.com/2011/02/svar-fra-konfliktradet-og-min-respons.html
Svaret fra Konfliktrådet er her:
http://ingridvaa.blogspot.com/2011/02/svar-fra-konfliktradet-og-min-respons.html
" Til slutt vil jeg spørre overlegen om han i framtiden er villig til å …
SvarSlett> spørre om jeg kan bevise det jeg sier om funksjonsevnen min, før han behandler det jeg sier som fantasier"
Yeah right. ;-/ Jeg regner med at du leste Ida Jacksons innlegg i Morgenbladet ifjor?:
Da jeg endelig fikk snakke med en psykiater, tok han for gitt at alt jeg sa var løgn.
«Hva jobber du med?»
«Forfatter, jeg holder på med en bok ? »
«Ja visst, ja. Og det vil du at jeg skal tro?»
Timen sluttet med at jeg skrek ut navnene på alle redaktørene jeg visste om i Aschehoug forlag og forlangte at han skulle ringe dem og få bekreftet at jeg fantes. Men jeg var jo bare en vanskelig, psykiatrisk pasient han kunne få pleierne til å slepe inn på rommet. I journalen min står det at «pas. er aggressiv og truende».
Når jeg leste Husby/Sørheims sakkyndigrapport, tok jeg meg ofte i å lure på om de hadde lagt samme tilnærming til grunn for arbeidet sitt:
"Hva har du gjort de siste årene, da, Breivik?"
"Jeg har viet all min tid til å planlegge og forberede det største terrorangrepet i norsk historie."
"Ja visst, ja. Og det vil du at vi skal tro på?"
Jeg ber om unnskyldning for at jeg ikke har svart før - forklaringen er i "Harald Hårfagre".
SlettMange takk for at du minte meg på innlegget til Ida Jackson. Jeg ble møtt med noe tilsvarende ... men i stedet for "Og det vil du at jeg skal tro?", bare nikket man og sa ingen ting. Jeg har ennå ikke fått vite om jeg "i virkeligheten" fantaserte om å skrive en artikkel på bestilling for Det Beste.
Det jeg sa om å ha vært med som støtte i en incest-rettssak ble til: "Videre vil hun ha en attest på at hun har vært utsatt for seksuelle overgrep. Denne attesten vil hun bruke i en rettssak."