Redigert 16.1
Det koster meg ingen skjeer å skrive dette, for jeg har hatt det liggende lenge i påvente av at jeg skulle få redigert det til det ble "klart nok og bra nok". Jeg legger det ut nå som et innlegg i pågående bloggdiskusjoner - det er mitt alternativ til universelle lover og selvforbedringsoppskrifter ... og til freudbasert terapi. Jeg hevder copyright på ordet "pizzaprosessen" og blir sur om andre later som om de har oppfunnet dette ordet. Og hvis noen vil bruke bitene, er det bare å forsyne seg. Nederst på siden er det en oversikt over hvor pizzabitene kommer fra.
PIZZAPROSESSEN
Tenk deg en pizza som er skåret i 8 kileformede biter. I hver bit ligger noe du kan gjøre:
BESKRIV SITUASJON OG FØLELSER
GI UTTRYKK FOR BEHOV
LET ETTER KORN AV SANNHET
OPPLEV SITUASJON OG FØLELSER
SE FRAMOVER: HVOR GÅR VEIEN VIDERE?
SETT SPØRSMÅLSTEGN VED SITUASJON OG FØLELSER
SORTER ANSVAR: HVEM EIER HVA?
UTBLÅSNING UTEN SENSUR
Jeg har sortert elementene alfabetisk for å understreke at dette er ikke som en trapp vi går oppover, ett trinn om gangen, og det er ikke et dataspill der vi stadig stiger til nye levels. Bitene er redskaper til utforskning av flokene i livet vårt, både de store og de små.
Jeg kan stå i det virtuelle midtpunktet av min virtuelle pizza og stige inn i den biten jeg trenger å være i akkurat nå.
Og jeg kan flytte fra en bit til en annen.
Og noen ganger har jeg behov for å stoppe opp og stille noen spørsmål:
Hvilken bit er jeg i akkurat nå?
Hvilken bit har jeg behov for å være i?
Har jeg unngått en bit i det siste?
Har jeg satt meg fast i en bit?
BESKRIV SITUASJON OG FØLELSER
Det er lett å bli avsporet og flokete i tankene hvis vi prøver å beskrive og føle samtidig. Eller prøver å beskrive midt i en utblåsning. Så det er viktig å vite hva vi gjør - og gjøre bare det.
GI UTTRYKK FOR BEHOV
Dette kan være svært skremmende. Mange av oss har vært nødt til å kople ut kontakten med egne behov for å overleve, og bare det å tenke på egne behov kan vekke dødsangst.
For å unngå angsten kan vi ha utviklet en automatbryter som penser oss over til aggresjon eller hjelpsomhet. Noen kopler over til hjelpeløshet - den som ER behov, trenger ikke å gi uttrykk for behov.
Uansett hvilke forsvar vi har, er det viktig å se dem som forsvar og ikke som symptomer eller forstyrrelser. Her er en lenke til mer om dette.
LET ETTER KORN AV SANNHET
Dette skal jeg skrive mye mer om etterhvert. Det er et effektivt verktøy mot en skadelig tanke som mange av oss ble hjernevasket med som barn: "Alt er bra, det er bare jeg som er feil."
Dessverre kan denne tanken bli forsterket av lovlig og korrekt psykisk helsevern ... hvis terapeuten er opptatt av kundens overføringsreaksjoner, projeksjonstendenser og paranoia – og ikke eier sine egne handlinger overfor kunden.
LET ETTER KORN AV SANNHET
Dette skal jeg skrive mye mer om etterhvert. Det er et effektivt verktøy mot en skadelig tanke som mange av oss ble hjernevasket med som barn: "Alt er bra, det er bare jeg som er feil."
Dessverre kan denne tanken bli forsterket av lovlig og korrekt psykisk helsevern ... hvis terapeuten er opptatt av kundens overføringsreaksjoner, projeksjonstendenser og paranoia – og ikke eier sine egne handlinger overfor kunden.
Mange av oss bærer på gamle, verkende sår, mange har tynn og sart hud der det har vært store skader. Derfor har vi lett for overreagere – og det er viktig å være klar over at selv om vi OVERreagerer, er det også noe i her-og-nå situasjonen som vi reagerer på.
En konstruktiv hjelper er villig til å være med på å lete etter dette kornet.
Vi kan også se etter kornet selv om vi ikke får hjelp.
Når vi har funnet kornet i nåtiden, blir det lettere å forholde seg til fortiden ... da er ikke alt en eneste uhåndterlig, flokete, tåkete klump lenger. (Jeg vet selvsagt ikke om det er slik for alle. Det har i hvert fall vært slik for meg.)
Når vi har funnet kornet i nåtiden, blir det lettere å forholde seg til fortiden ... da er ikke alt en eneste uhåndterlig, flokete, tåkete klump lenger. (Jeg vet selvsagt ikke om det er slik for alle. Det har i hvert fall vært slik for meg.)
OPPLEV SITUASJON OG FØLELSER
Det er lett å bli flokete hvis vi prøver å beskrive og føle samtidig.
Noen ganger, når vi ”opplever” i nærvær av en hjelper, prøver hjelperen å pense oss over i ”beskriv”. Da er ikke våre eventuelle forvirrings- og skamreaksjoner, kanskje våre posttaumatiske stressreaksjoner, tegn på at vi er feil, eller gjør noe feil, eller reagerer feil. Det er tegn på at hjelperen ikke er i stand til å ta imot det vi opplever.
SE FRAMOVER: HVA ER VEIEN VIDERE?
Hvor er jeg i livet mitt?
SE FRAMOVER: HVA ER VEIEN VIDERE?
Hvor er jeg i livet mitt?
Hvor vil jeg?
I denne biten er også "hvordan" et fint ord: Hvordan vil jeg ha det i framtiden? Med meg selv? I kontakt med omgivelsene?
SETT SPØRSMÅLSTEGN VED SITUASJON OF FØLELSER
Det er mange måter å gjøre dette på, avhengig av behovene du har akkurat nå.
I denne biten passer det å ta et kognitivt standpunkt når det gjelder vonde følelser: Tanker skaper følelser. Se på tankene som skaper følelsene dine og tenk etter om du fortsatt vil eie dem. *
(Herfra er det nyttig å gå videre til SORTER ANSVAR)
SORTER ANSVAR: HVEM EIER HVA?
Vårt ansvar er noe vi eier - slik armene og beina er noe vi eier. Vi eier det vi gjør og det vi tenker og det vi tror på. Det har vi ansvar for. Og i denne biten kan vi gjøre store forandringer.
Mange av oss har fått lassevis med gørr som hindrer oss i å elske oss selv og få kontakt med andre ... og denne gørra kan vi gi tilbake til menneskene vi fikk den av.
Ikke rent bokstavelig, men overfor oss selv: "Jeg trodde at X, Y og Z ga meg kjærlighet. Nå vet jeg at det jeg fikk, var gørr: De lærte meg at jeg var verdiløs og ikke hadde livets rett. Jeg vil ikke ha disse tankene. De er ikke mine. Jeg gir dem tilbake til dem."
(La meg legge inn her at jeg ikke tror på direkte konfrontasjon i denne fasen. Det viktige er å si det til oss selv, så mange ganger vi må for at hele vi vet det.)
Når det gjelder gørr som virkelig blir liggende bak oss, er "legg det bak deg" og "gi slipp på det" gode råd. Ble jeg såret over noe som ble sagt til meg i går? Greit - jeg kan snu den følelsen og tenke på noe annet - og når det virker, er det flott.
Når det ikke virker, når gørra stadig kommer tilbake, er det ikke fordi vi ikke er flink til å gi slipp. Det betyr at kombinasjonen av gammal gørr og "prøve å legge det bak meg" har låst meg fast i ikke-tenk-på-elefant-modus. Og da er det mer nyttig å sette av litt tid til å tenke på den jævla elefanten i stedet. Og kanskje gå inn i neste pizzabit:
UTBLÅSNING UTEN SENSUR
Dette betyr IKKE at du skal blåse ut over den du er sint på.
"Reager først, kommuniser etterpå" er en regel jeg skulle ønske jeg hadde lært mye tidligere i livet.
Det betyr: Spy ut reaksjonene dine uten å sensurere. Gjerne sammen med en uinvolvert part som vet at det er en utblåsning. Eller gjør det for deg selv - tenk det, si det høyt, skriv det, rop det i skogen - hvordan du gjør det er uvensentlig. Det vesentlige er at en utblåsning kan inneholde informasjon som vi ellers ikke hadde vært klar over.
Når utblåsningen er over, er det viktig å se på det som ble blåst ut – og kanskje ta en tur innom "sette spørsmålstegn"-biten.
THE END. Foreløpig, i hvert fall.
Dette er en betaversjon, og jeg er svært interessert i ...
Dette er en betaversjon, og jeg er svært interessert i ...
Tanker?
Spørsmål?
Forslag til endringer?
Egne erfaringer med bruk av disse bitene?
HVOR BITENE KOMMER FRA
BESKRIV SITUASJON OG FØLELSER
OPPLEV SITUASJON OG FØLELSER
SETT SPØRSMÅLSTEGN VED SITUASJON OF FØLELSER
GI UTTRYKK FOR BEHOV
fant jeg i "Hvis lidelse skal ha en mening" av J. Konrad Stettbacher. En bok om primalterapi som jeg definitivt ikke anbefaler. Årsaken til det er forklart i denne lenken.
LET ETTER KORN AV SANNHET
fra radikalpsykiatrien
SE FRAMOVER: HVOR GÅR VEIEN VIDERE?
fra Gerd Nilsson, som har bloggen "Alle våre sider". Hun gjorde meg oppmerksom på at jeg var så oppmerksom på veivalg at jeg ikke tenkte på det, og at pizzaen trengte denne biten.
SORTER ANSVAR: HVEM EIER HVA?
SE FRAMOVER: HVOR GÅR VEIEN VIDERE?
fra Gerd Nilsson, som har bloggen "Alle våre sider". Hun gjorde meg oppmerksom på at jeg var så oppmerksom på veivalg at jeg ikke tenkte på det, og at pizzaen trengte denne biten.
SORTER ANSVAR: HVEM EIER HVA?
fra David Gerrold bøker om “The War Against the Chtorr” – han sendte meg et relevant kapittel som jeg fikk tillatelse til å bruke i bloggen min: http://freudfri.blogspot.com/2011/02/with-authors-permission-im-posting.html.
Som så mye annet, skal også dette oversettes til norsk en gang i en drøm.
Som så mye annet, skal også dette oversettes til norsk en gang i en drøm.
UTBLÅSNING UTEN SENSUR
fra dyrekjøpt erfaring.
Fotnote:
*
fra dyrekjøpt erfaring.
Fotnote:
*
Jeg har ikke dette fra kognitiv terapi, men fra en interessant bok som sjamanen Ailo Gaup gjorde meg oppmerksom på: "Angel Tech; a shaman's guide to reality selection".
Sitat fra en positiv omtale: "... conspicuously absent is the kind of dogma that almost always accompanies subject matter like this. (The author constantly reminds us that the book is a map and not the territory itself, and that we, the readers, must make our own maps as fast as we absorb information in order to minimize psychic constipation.)"
"Psykisk forstoppelse" er et fantastisk uttrykk!
Sitat fra en negativ omtale: "NOT FOR PAGANS, YOGIS, HERMETICS, WITCHES, ZEN BUDDHISTS, WICCANS, THEOSOPHIST, MAGICIANS, ETC., ETC., ETC."
Min umiddelbare reaksjon er FANTASTISK. Og da tenker jeg på hvordan du har klart å finne din blanding, din helt egne måte, med dine ingredienser / pizzadeler, i ditt språk. Kreativt til tusen.
SvarSlettJeg gjenkjenner mye av dette, men har mine egne ord, min koblinger. Men ja, i hovedsak stemmer grunnideen. Jeg tenker at det er nødvendig med egen blanding her, og dosering. For det er ulike elementer her, som trenger mer eller mindre oppmerksomhet fra den enkelte, alt etter historie og innretning.
Takk skal du ha! Jeg strever med PTS-reaksjoner etter å ha lagt ut dette, så det var ... "Som epler av gull i skåler av sølv, er ord som blir sagt i rette tid."
SlettOg ja, vi er alle forskjellige, alle trenger forskjellige løsninger, blandinger og doseringer.
Carl Sagan sa: "Science is more than a body of knowledge: It’s a way of thinking; a way of skeptically interrogating the universe. If we are not able to ask skeptical questions, to be skeptical of those in authority, then we’re up for grabs."
Jeg rekker ikke å oversette, men overfører dette til et mikroplan og foretar en skeptisk utforsking av mitt eget liv.
Oversetter Sagan her: "Vitenskap er mer enn en kunnskapsbase: Det er en måte å tenke på; å foreta en skeptiske utforskning av universet. Hvis vi ikke er i stand til å stille skeptiske spørsmål, til å være skeptiske overfor autoriteter, da er vi hjelpeløse."
Slett"up for grabs" betyr vel egentlig "da kan hvem som helst forsyne seg av oss" - finner ikke noe tilsvarende på norsk.
Herlig å se deg på banen med pizzaprosessen, Ingrid :)
SvarSlettOg takk for god hjelp med utviklingen av prosessen; Gerd! Det har vært fint å kunne pingponge dette sammen med deg! <3
SlettNå dumpet vi inn i vitenskapsdiskusjonen ja. På et kurs jeg tok snakket de om å SKAPE VITEN. Mao ikke så mye å lete etter noe som nærmest var å regne som et hellig gral, noe objektivt der ute, som det bare var om å gjøre å finne.
SvarSlettI denne tradisjonen kalkulerer man med det subjektive hos forskeren, som må håndteres bl.a. ved skepsis og selvrefleksjon. Dette gjelder samfunnsvitenskap og kanskje humanistiske fag også.
Psykiatrien har jo slitt med sitt naturvitenskapelige vitenskapsideal. Det er det all grunn til å være skeptisk til, utrolig skeptisk, spør du meg.
gamle ugle, jeg har funnet den perfekte tittelen til en artikkel om bullshit som jeg jobber med: Visvas eller viten?
SlettSiterer fra forlagets omtale: "Bullshitteren vil til enhver tid si det som tjener hans sak, uavhengig av om det han sier er riktig eller ikke. Denne likegyldigheten overfor sannhet mener Frankfurt utgjør en større samfunnstrussel enn løgnen, siden løgneren tross alt er opptatt av skillet mellom sant og usant."
"skapt viten" høres ut som bullshit/visvas for meg.
Jeg har ennå ikke skrevet ferdig mine grunner til å slå opp med Freud, som jeg skrev til deg at jeg skulle skrive om. Det kommer. Det kommer også en artikkel om det store visvaset: Religiøst, psykoterapeutisk og New Age visvas.
For det er ikke bare enkeltindivider som visvaser fordi det tjener deres sak, store institusjoner visvaser fordi de vet at det er de som eier sannheten. Hjelpere visvaser fordi det er slik de har lært å hjelpe. Skumle greier.
Og da er det opp til oss små entiteter å stille skeptiske spørsmål.
Leser en flott bok akkurat nå: "Pedagogy of the Oppressed" av Paolo Freire. Og tenker: Det er ikke mennesker som undertrykkes i vårt vestlige, rike demokrati - det er sårbarhet.
Men nå må jeg jobbe ...
Jeg ser jeg var litt utydelig i det jeg skrev om vitenskap. Det jeg prøvde å si var at vitenskap i bunn og grunn er like konstruert som det meste andre vi driver med som mennesker. Mao avhengig av briller og utgangspunkteet til de som forsker. I noen type forskning er det et stort poeng å vise kortene så langt som det er mulig.
SlettMen det er veldig utydelig i media, som nok har helt andre agendaer, og så er det andre maktsystemer også da.
Men det er ingen grunn til å sluke vitenskap rått nei. Viktigere å spørre etter premissene tror jeg, verdivalg og interesser.
Og når det gjelder menneskelige og samfunnsmessige forhold, ja så duger ikke naturvitenskap.
Syns ikke du var det minste uklar, jeg! Jeg oppfattet det du skrev slik:
Slett"Viktigere å spørre etter premissene tror jeg, verdivalg og interesser. Og når det gjelder menneskelige og samfunnsmessige forhold, ja så duger ikke naturvitenskap."
Når det gjelder forskning, er det viktig å stille to spørsmål: "Hvor kommer pengene fra?" "Hvor kommer kunnskapene fra?"
Åhh - jeg er ganske enkelt så glad for å se at så mange sjeler er i arbeid for å definere sin virkelighet. Og nekte å la seg diktere! Den ene autoriteten etter den andre faller - som institusjoner med definisjonsmakt. Hvis det kollektive er minste felles multiplum, og vi alle må innrette oss dit, da kommer vi ikke videre.
SvarSlettJeg gliste bredt da jeg leste "sjeler", for jeg er ikke med på at vi har noen - er det ikke flott at det går an å kommunisere fra forskjellige ståsted?
SlettJeg har nevnt Paolo Freire tidligere i dette kommentarfeltet. Boka har virkelig bekreftet hvor viktig klarhet er: Når vi begynner å beskrive vår egen situasjon med ord og begreper som betyr noe for OSS, blir vi immune mot definisjonsmakt.
Ok, jeg bare følte meg litt svevende.
SvarSlettDet stemmer - "hvor kommer pengene fra", ja det er et viktig spørsmål. Det er derfor det er så uheldig at fri grunnforskning minimaliseres, nesten forsvinner.
Og "hvor kommer kunnskapene fra?" Da føyer jeg til - og hva er kunnskap? Finnes det noe "der ute", dvs. objektiv sannheter? Og hvordan når vi frem til dem? Er det mulig?
Mitt svar som en som er underveis i forskerutdanning er: Vi er alltid subjektive. Derfor vil all kunnskapen vi tilegner oss være farget av oss selv, i bred forstand. Også måten vi skaffer denne kunnskapen på, metodene, farges av oss, individuelt, kulturet, samfunnsmessig osv osv.
Om det finnes noe der ute som er objektivt vil vi aldri kunne vite det uansett. For vi er subjekter. Så det er det, tenker jeg.
Derfor er forskning innen samfunnsvitenskap og humanistiske fag egentlig bare forsøk på ulike perspektiver, alternative beskrivelser av virkeligheten. Tror vi trenger det også, men vi må lære oss å være skeptiske, spørre kritisk, aldri sluke rått. Bruke det kun for det det er verdt, nye perspektiver.
Med tanke på forskning innen psykiatri / psykisk helse, så opplever jeg at det ropes etter forskning fra mange hold. Da er det viktig å spørre seg - hvilken forskning? Hvem? Og med hvilke metoder?
Der blåste jeg ut litt frustrasjoner over mangelen på nyanser i diskusjoner om evidens, vitenskap, det er bevist osv. Håper denne bloggen tåler det, det gjorde godt.
Bloggen ikke bare tåler det, bloggen vokser på det! MER! MER!
SlettJeg skal til Oslo i dag, kommer ikke online igjen før sent i kveld.
GU, kan det ikke være grunn til å utfordre også ideen om forskerutdanning, skolering og opplæring i hvordan man skal være vitenskapsmann?
SlettJeg har lest en del kritikk, blant annet var det noe fra en matematiker som het Hardy tror jeg, om at det meste av vitenskap er så altfor inkrementell. Det gjøres ingen skikkelige sprang, fordi det for lite kreativt, innestengt og lukket. Atmosfæren blant vitenskapsmenn fremmer ikke nødvendigvis vitenskapen, ble det sagt.
Når jeg ser på medisin, så ser jeg jo hvor enormt mange av doktorgradene som er av litt samfunnsmedisinsk tilsnitt, eller som er svært avgrenset til et lite område og er ganske safe og ukontroversielt. Lette å få til. Det gjøres ikke så store sprang. Det er ingen karrierer som settes på spill, ser det ut som. Alt er under streng overvåkning fra veiledere.
Er ikke forskere for lite forskjellige? Alltid i vitenskapelige artikler referer man til andre artikler, slik at man kan vise hva man har lest og hvordan sitt eget arbeid er underbygget.
Hva med en artikkel som står på egne ben, bygget opp fra grunnen av?
Et innspill fra sidelinjen her: Jeg ble intervjuet av en akademiker en gang om et emne jeg har god greie på, og det utviklet seg til en fin samtale. Så merket jeg at jeg stadig sa "jeg mener at ..." og hun aldri gjorde det, og jeg spurte om det. Og hun sa at "jeg mener at" var tabu i fagmiljøet - man kunne bare vise til noe andre hadde ment.
SlettEr det derfor så mye forskning synes (for mitt uakademiske blikk) å handle om å telle ting?
Det høres ut som du er en uavhengig tenker mens hun er en bokfører eller resepsjonist. :-)
SlettJeg fant, jeg fant!
SvarSlettThe concept of illness may very often be seen as a way of 'scapegoating' a part of a problem so that the presenting patient is labelled, treated and despatched, leaving the forces acting on him unexamined or unchallenged.
Jeg har lagt ut lenke i den engelske bloggen min.
Da vil jeg si at jeg liker pingpong, og sørlig når spillet er kreativt og ballen fyker litt her og der.
SvarSlettPaulo Freire forbinder jeg med De undertryktes teater, først og fremst. Skal tro om dette snart dukker opp igjen, kanskje som referanser til noe nytt som kan kommer til å ligne.
Begynner å bli såpass voksen selv nå at mye kommer i reprise, i variasjoner riktignok.
Bruker selv referanser til søttitalls teorier i det som blir min vitenskapsteoretiske underbygging i min forskning.
PS - oppfordrer deg til å lese mitt dikt Polyanna på bloggen min. Moro å høre din reaksjon, hvis du har tid. DS
Pollyanna, ja ... jeg har tenkt på det som en automatbryter, liker ditt bilde bedre. Og jeg har en Pollynnahistorie, jeg også. Den kommer ut når den kommer.
SvarSlettPingpong er fint! Forskjellen fra "debatt" er kanskje at ballen er den samme hele tiden?
DEL 1
SvarSlettJeg synes at dette er en utrolig bloggpost, og det er artig å se hvordan tankeprosessen er. Hvordan skissene ser ut, og ikke bare de ferdige bildene.
Her kommer noen løse kommentarer. Nå må du huske at jeg har litt annen historie og utgangspunkt, og du må jo finne din egen vei for at det skal ha mest mulig mening.
Det som slo meg med en gang jeg så listen med punktene var at dette var en algoritme. At man kunne gå gjennom punktene i rekkefølge, og så eventuelt hoppe mellom punktene avhengig av bestemte forhold. Det sier du tydelig at det ikke er.
Sånn overflatisk, hvis man skulle tenke i de baner, så tenkte jeg:
"opplev situasjon og følelser", "beskriv situasjon og følelser", og "sett spørsmåltegn ved situasjon og følelser" kan eventuelt følges etter hverandre. Eventuelt kommer beskrivelsen og spørsmålsettingen bare som introspeksjon og analyse, og ikke som resultat av spesifikk hendelse.
"utblåsning uten sensur", "gi uttrykk for behov" og "sorter ansvar: hvem eier hva" er interpersonelle spørsmål, som kan ses i sammenheng med hverandre
Men jeg ser at dette blir for innviklet. Det er, som du sier, bra at det ikke er en algoritme.
"let etter korn av sannhet" - Her snakker du om triggere, ting som gjør at du overreagerer fordi det er lenket sammen med din bakgrunn, ikke sant? Og så snakker du om å identifisere hva denne triggeren er? Hvis du overreagerer, så skal hjelper spørre: "Nå ser jeg at jeg har tråkket feil, det var ikke meningen, tror du at det er noe i din bakgrunn som gjør at du reagerer på denne måten på det jeg sa?". Er det noe slik du tenker deg? Du nevner flere ting, som paranoia, projeksjon. Mener du at det er viktig å finne frem til hvilke av disse begrepene som projeksjon og paranoia som gjelder for den enkelte pasienten?
"Det er lett å bli flokete hvis vi prøver å beskrive og føle samtidig" - Som et apropos, så er slike balanseøvelser også vanskelige for terapeut. Jeg leste at i Breivik saken, så sa sakkyndige at de ikke klarte å observere og interagere med Breivik samtidig. Det er vel lett for at psykiatere bare observerer, de er bare i stand til å være analytikere ( og dermed observerer de et statisk objekt og går glipp av dynamisk informasjon). Men når psykiater bare er analytiker får pasient lite oppfordring til å åpne seg, lite anerkjennelse, lite respons og lite utbytte.
DEL 2
SvarSlett"Tanker skaper følelser. Se på tankene som skaper følelsene dine og tenk etter om du fortsatt vil eie dem."
- Går det egentlig an å skille mellom tanker og følelser, eller er skillet abstrakt?
Hvis jeg skal tenke litt raskt og fritt, så vil jeg tro at en god del av innholdet av de bevisste tankene mens vi er våkne er styrt av følelser. Kanskje "ekte følelser" er den restdelen av tankelivet vi enda ikke har klart å få inn i bevisstheten, som vi enda ikke har klargjort for oss selv. Mennesker er forskjellige. For meg som ikke har så mange fysiske tegn på følelser, som gråt, så vet jeg ikke om jeg kan skille så godt mellom hva som er følelser og hva som er tanker, det glir inn i hverandre.
Overstyring av følelser ved hjelp av tanker, tror jeg derfor ikke fungerer, fordi det ikke er snakk om forskjellige entiteter. Hvis det var slik, så burde jo folk som var logisk anlagt være immun mot depresjon og angst. Og nå skal jeg bruke en diagnose, som vi ikke liker, men aspergere har ofte depresjon og angst, så hvordan henger det sammen?
Jeg tror altså det er mulig å ikke skille så skarpt mellom tanker og følelser, men å tenke på dem som delvis overlappende. Da gjelder det kanskje å prøve å reflektere og bevisstgjøre seg selv på sin situasjon slik at de ekte følelsene kommer inn i tankene, slik at det blir mulig å gjøre mer naturlige valg. Det er en lengre prosess, og det er ingen kommandoer involvert.
"ikke-tenk-på-elefant-modus" - Ja, jeg tror det er nyttig. Er det ikke noen ganger slik at man først blokkerer noen av de verste tingene, og så får man først til å gå inn i det etterpå? Man da er det så lenge etterpå at alle mener at du forlengst burde være over det. Det er et slags paradoks, hvis grunnen til at du ikke snakket fra starten av var din naturlige selvforsvarsmekanisme.
Utblåsning - Enig i at det kan være bra. Skrive passer meg best tror meg, men det avhenger sikkert av lynne, og hvor fort tankene må ut. Hvis det må raskt ut, er det kanskje bedre muntlig.
Innhold av faguttrykk kan jeg kanskje ha misforstått, er ikke så godt inne i psykologisk litteratur.
Her var det svært mange interessante tanker, Gambetti, som jeg skal svare på så fort jeg kan.
SlettJeg har sittekupe på nattoget fra Oslo til Trondheim i morgen ... kanskje det blir mer skriving enn søvn?
Apropos definisjon av frihet i en helt annen sammenheng: Hva er din? (Og hvis du allerede har skrevet om det, ber jeg om unnskyldning)
"Apropos definisjon av frihet i en helt annen sammenheng: Hva er din? (Og hvis du allerede har skrevet om det, ber jeg om unnskyldning)"
SvarSlettJa, det kommer vel an på hva sammenhengen er. Økonomisk frihet, politisk frihet, eller når amerikanske tanks ruller inn i Irak "in the name of freedom".
Det jo lett for å gripe til ungdomsbøkene mine da, som jeg var inspirert av som tenåring. Bjørneboe knytter 'friheten' opp til 'sannheten' i sin bok Friheten. Han sier at sannheten det er det helt uavvendelige. Han sammenligner det med døden, og dødens øyeblikk, når matadoren dreper tyren. Det kan sammenlignes også med når løgnen avsløres, f.eks. når noen reiser seg i en forsamling og utbryter at jorden er rund og ikke flat, når noen sier det som alle vet er rett, eller sier det som man ikke kan gå tilbake på. Så sannheten må først settes opp som noe absolutt. Bjørneboe f.eks. skrev delvis selvbiografisk, som du også gjør på bloggen, det bidrar da til sannhet i den forstanden.
Og så sier han. "Frihet er en funksjon av sannheten. Jo mer sannhet, jo mer frihet". (Etter hukommelsen, neppe nøyaktig sitat). Så du er fri hvis du kan fortelle sannheten, holde deg til den, leve etter dit eget hode og prinsipper.
Bjørneboe har masse gode begrepsavklaringer, synes jeg. F.eks er definisjonen hans av makt: "Adgang til å påføre andre smerte". Så enkelt kan det vel sies, kan det ikke?