”Hjelp meg å hjelpe deg.”
En diskursanalytisk undersøkelse av overføringen av New Age-diskurs i et utvalg av selvhjelpslitteratur
Jeg er ikke akademiker og innrømmer at jeg slo opp ordet "diskurs" i snl.no:
diskurs, samtale, vidløftig drøftelse, disputt. Diskursiv: som skjer samtalevis, under samtalen, leilighetsvis.
Det er mye interessant her. Ikke minst likhetene mellom det jeg har erfart av religion, psykoterapi og det som beskrives her.
Og det var et sitat som hoppet opp av skjermen og dunket meg i hodet. Hva syns dere om dette?
”Tro er tillit. Tillit er ikke noe vi bestemmer oss for å få til. Det er noe vi får. Har vi tillit til et annet menneske, er dette en gave fra den vi har tillit til.”Så det fins mennesker som mener at tillit er en gave fra den som gjør krav på tillit?
Slik jeg ser det, er tillit noe andre viser oss at de fortjener gjennom handlingene sine.
Hvis det de gjør ikke vekker tillit, får de ikke tillit.
Så enkelt er det.
Ja, dette er jo et stort tema, mye å ta tak i. Diskursanalyse kjenner jeg litt til, som den akademiker jeg er.
SvarSlettJeg leste ikke hele teksten du henviste til like grundig. Men jeg fikk med meg dette med koblinger mellom ulike diskurser. Jeg tenker helt enkelt at det handler om å bruke New Age og selvhjelps"ideologien" for alt det er verdt, i nyliberalistisk ånd. Likhet med andre felt, religion, ulike psykoterapier, ja helt sikkert. Man tar i bruk det som er for hånden, for å oppnå det man vil, tror jeg. Det handler vel om makt dette?
Den helprivatiserte helse er en del av dette bildet, tenker jeg også.
Eksistensielle perspektiver vil si at TILLIT ER NOE MAN ER. Det blir min respons på sitatet ditt.
PS - ordskiftene her på bloggen din i de siste fikk meg til å lete frem et gammelt dikt om kognitive feil Har pusset på det og lagt det ut - DS
Greide ikke å logge inn på Wordpress fra denne maskinen. Så jeg limer inn kommentaren til diktet ditt her: "Jeg får gåsehud av å lese dette. Som jeg ofte gjør når noe er ekte og sant. YESSSS!!!!"
SlettTakk for respons!
I "House of Cards" skriver Robyn Dawes, en sint professor i psykologi som har vært formann i den amerikanske psykologforeningen, at psykoterapien har snudd ryggen til forskning og tatt til seg stadig flere luftige New Age-elementer i stedet.
Dette fenomenet ser vi jo også i erfaringskompetanse.no, som ukrtitisk har trykket Live Landmark til sitt bryst, helt uten realistiske vurderinger av lynprosessen hennes. (men hun ser jævla livsbejaende ut i det bildet med eplet, ikke sant?)
Og ja, jeg er enig i at det handler om makt. I betydningen "å bevare og bekrefte det bestående".
Samtidig er New Age-aksepten kanskje en fallitterklæring fra skolepsykoterapiens side? 'Vi har ikke verktøy som funker, så vi satser på noen som påstår at de har noe som funker, samtidig som vi ignorerer eksempler på at det ikke funker'?
Takk for din respons til diktet mitt. Godt å høre at det oppleves som ekte, for det er skrevet nærmest med ryggmargen i meg.
SvarSlettDet er krevende, dette landskapet med alle de ulike tilbudene, om det nå er innen skolemedisin, eller New Age eller noe annet. Å belyse dette ved å bruke diskursteori er en måte, ganske interessant, synes jeg.
Jeg for min del har vel kommet til at jeg skygger unna det som blir for fundamentalistisk, sjekker med magefølelsen eller min egen GPS, og videre tenker gjennom, litt analytisk, hva slags interesser og verdier som kan ligge bak det som tilbys.
Det er vel dette siste som blir litt komplisert, fordi begrepene forflytter seg, de endrer mening, og plutselig skjønner man at det er en slags "ulv i fåreklær" dette, jfr. diskursteorien. Noen (hvem?), manipuleres med oss for å bruke oss, mennesket instrumentelt, utøver makt, men kamuflerer det.
Ja det er virkelig på tide med litt samfunnskritikk.
LP og denslags får det til å ule i mine sirene. Men jeg tror nok det passer de rådende ideologier: biologisk fokus, rasjonelle tanker, ikke følelsesmessige reaksjoner, kontroll og skjema, kostnadseffektivitet, A4-standarder (her snakkes det med to tunger, minst) osv osv.