”Før meg til deres øgle”

Dette stiftes også opp på den virtuelle oppslagstavla mi.

Da jeg var på Støttesenter mot incest i Oslo i 1988, oversatte jeg dette utdraget fra SO LONG AND THANKS FOR ALL THE FISH” av Douglas Adams, som nå fins på norsk: Ha det, og takk for all fisken.

Dette er fjerde bind i trilogien ”HITCHIKER’S GUIDE TO THE GALAXY” (Haikerens guide til galaksen).

Til å begynne med het denne bloggen ”Før meg til deres øgle”. Og her er grunnen:

 (Et romskip landet i London, og en tretti meter høy robot kom ut.)
 Den løftet en hånd til hilsen.
    - Jeg kommer i fred, sa den. - Før meg til deres øgle.
    Ford Prefect hadde selvsagt en forklaring på dette, der han satt sammen med Arthur og så på ekstrasendingene på tv.
    - Den kommer fra et gammelt demokrati, skjønner du …
    - Fra en verden med øgler?
    - Nei, sa Ford. - Det er ikke så enkelt. På langt nær så enkelt. Der roboten kommer fra, er menneskene mennesker. Lederne er øgler. Menneskene hater øglene og øglene hersker over menneskene.
    - Merkelig, sa Arthur. Jeg trodde du sa at det var et demokrati.
    - Jeg sa det, sa Ford.
    - Men … sa Arthur og håpet at han ikke hørtes latterlig dum ut. - Men hvorfor kvitter ikke menneskene seg med øglene?
    - Det har rett og slett ikke  falt dem inn, sa Ford. - De har stemmerett alle sammen, så alle sammen regner med at regjeringen de har stemt på, tilsvarer regjeringen de får, mer eller mindre.
    - Mener du at de stemmer på øglene?
    - Ja. Ford trakk på skuldrene. -  Selvsagt.
    - Men … sa Arthur igjen. Dette ville han til bunns i. - Hvorfor?
    - For hvis ikke de stemmer på en øgle, kan feil øgle bli valgt, sa Ford. - Har du gin?
    - Jeg skal se etter. Men fortell om øglene.
Ford trakk på skuldrene igjen.
    - Noen mennesker sier at øglene er det beste som har skjedd dem, sa han. - De tar selvsagt helt feil, helt og fullstendig feil, men noen må jo si det.
    - Men det er jo helt forferdelig! sa Arthur.
    - Hør her, kompis, sa Ford. - Hvis jeg hadde fått en dollar for hver gang jeg hadde hørt en bit av universet se på en annen bit av universet og si ”Det er jo helt forferdelig”, hadde jeg ikke sittet her som en sitron og ventet på gin. Men det har jeg ikke, og det gjør jeg!

Se også http://ingridvaa.blogspot.com/2012/02/anbefalt-bok-thinking-fast-and-slow.html