torsdag 23. februar 2012

Har vi rett til å stemple Stemplere?

redigert på leting etter klarhet


Ja, mener jeg, når Stemplere møter autonome individer som en kompakt front, i salig eller politisk eller kvasivitenskapelig eller mystisk visshet om at de eier Sannheten.

Å vite at alle er våre medmennesker, det er noe helt annet. Og ...
    Jeg får problemer med toleransen når jeg ikke er et medmenneske for andre.

Er vi forpliktet til å prøve å forstå medmennesker som ikke prøver å forstå oss?
    Må vi ha respekt for synspunktene til medmennesker som ikke har respekt for våre synspunkter?

"Når vi deler andre inn i oss og dem, blir vi automatisk en av dem", skrev David Gerrold.

Noen ganger er det viktig å identifisere slike kompakte fronter av "oss og dem", særlig når de har reell makt over oss.

Dette skrev Theodore Sturgeon i sitt etterord til "The Image of the Beast" av Philip Jose Farmer: 

Et stort antall oppriktig enfoldige mennesker kan, uten å nøle, definere:
ondskap
selvstendighet
lov og orden
science fiction
kommunisme
frihet
ærefull fred
uanstendighet
kjærlighet
pornografi
Gud
det rette
og tenke og handle og vedta lover og noen ganger brenne, fengsle og drepe på grunnlag av sine definisjoner. Dette er Stemplerne, og de er uten unntak den mest dødelige og destruktive kraft som noen art, på denne eller andre planeter, har stått overfor."
Sturgeon glemte "psykisk helsevern".

Psykiskhelsevernstemplere er kompakte blokker av OSS som deler verden inn i "normale" og "psyke". De har makt til å tenke, handle, vedta lover, hjernevaske, forkrøple, forkvakle, medisinere, forgifte, skade, sykgjøre, fengsle og drepe på grunnlag av sine definisjoner og sin visshet om at de eier sannheten. 

Jeg foretrekker å anta at de gjør det de gjør med verdens beste hensikter, at de gjør det fordi de er overbevist om at det de gjør er den best mulige hjelpen til medmennesker de har stemplet som psyke.
    Jeg foretrekker også å anta at i fritiden er de hyggelige mennesker som er snille mot barn og gamle og dyr, opptatt av miljøvern og menneskerettigheter og motstandere av undertrykkelse i enhver form. 

Denne antakelsen er svært frigjørende. Den befrir meg fra å kaste bort tiden på å vurdere hypotetiske motiver. I stedet kan jeg konsentrere meg om det Stemplere vitterlig gjør i jobben, når de tar på seg Stemplerhatten og Stemplerbrillene. Og det er å ... 

tenke
handle
vedta lover
hjernevaske
forkrøple
forkvakle
medisinere
forgifte
skade
sykgjøre
fengsle
og drepe

 på grunnlag av sine definisjoner. 

Psykiskhelsevernstemplere er medmennesker som deler sine medmennesker inn i oss og dem, normale og psyke. Det er ikke psykisk sunt å bli hjulpet av slike, for i deres båser er det ikke plass til autonome individer.
     Jeg har også skrevet om en hjelper som hjalp. En som møtte meg som autonomt individ, og derfor kunne gi meg rom til å være et. 
    Jeg ønsker meg flere slike i psykiskhelsevernsektoren. 

Hva slags hjelper blir du hjulpet av/er du blitt hjulpet av?

Og hvis du jobber som hjelper: Hva slags hjelper er du?

5 kommentarer:

  1. Hei Ingrid, jeg må tygge litt på dette innlegget.
    Noen assosiasjoner dukker opp i meg: Å respektere mennesker som man opplever ikke respekter en selv...., en vanskelig øvelse. Å vise toleranse ovenfor intoleranse... Å respektere fundamentalisters rett til å være overbeviste praktiserende fundamentalister...
    I grunnen håpløst, så lenge gjensidig anerkjennelse ikke er fellesverdi?

    Makt og avmakt dukker opp som et moment, skal tygge litt ytterligere på det.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ta den tiden du trenger.

      Jeg legger til at for meg er makt og avmakt et svært viktig moment. Om to likeverdige fundamentalister velger å denge løs på hverandre ... og bare på hverandre ... er det i utgangspunktet helt greit for meg.

      Med en gang deres kamp for å eie Sannheten går ut over svakere parter, gir jeg meg rett til å dømme det de gjør.

      Slett
    2. Ja, jeg kjenner at det du skriver her, det er jeg enig i. I relasjoner hvor den ene part har makt, enten det er en foreldre, en lærer, en terapeut, en NAV-avsatt med lovtrusler som våpen, da hviler det et særlig ansvar på den som har makta. Definisjonmakt er også en slik maktfaktor.

      Derfor mener jeg at hjelperrollen blir et viktig anliggende. Da er jeg vel omtrent der du slutter ditt innlegg.

      Avmaktsfølelsen er traumets kjennetegn, noen ganger er det selve traumet. Hjelp er å bemektige eller selvmektige, den som har blitt satt i stiuasjoner med avmektighet.

      Slett
  2. Magt forpligter. Det gør det også, at være vidne til magtmisbrug... Eller ?

    SvarSlett
    Svar
    1. Godt spørsmål, for Toleransetrollet kommer lett inn og lager rot.
      Jeg legger inn et dikt av Carl Scharnberg som dukket opp på Facebook i dag:

      Hører du nogen kalde
      på store og stærke mænd
      da er det tiden at samle
      alle de svage igen

      Den, der ikke tør vælge
      ad hvilken vej han vil gå
      ender som sten i den trappe
      de stærke vil træde på

      Den, der vælger at kæmpe
      trods vished om nederlag
      ved, at andre vil følge
      så svage bli´r stærke en dag

      Hører du nogen kalde
      på store og stærke mænd
      da er det tiden at samle
      de svages styrke igen

      Slett

Merknader, spørsmål og saklig uenighet mottas med glede.

Og kanskje du har erfaringer du vil formidle?

Legg gjerne inn lenke til relevante innlegg fra din blogg - jeg liker bloggdialog.

Det har vært mye spam i det siste, så jeg har gått over til moderering.