fredag 3. februar 2012

Dramatrekanten

Dette kan kanskje kalles en knagg på den virtuelle veggen som jeg har hengt en del greier på nå i det siste.

Jeg ble spurt etter forrige innlegg hva "trekanting" var. I denne sammenhengen er det snakk om dramatrekanten mellom

hjelper, offer og forfølger

Det er en beskrivelse på engelsk her:

http://www.therapyideas.net/triangles.htm

og du kan finne stoff på norsk om du søker på:  

forfølger redningsmann offer transaksjonsanalyse

Jeg foretrekker ordet "hjelper" framfor "redder" eller "redningsmann", og denne trekanten er et av de få nyttige elementene jeg har med meg fra transaksjonsanalysen. 

Den er også en mulig forklaring på det fenomenet at mennesker som lever av å hjelpe andre kan bli mest opptatt av at menneskene de hjelper skal ut av offerrollen og tenke positivt. 

Slik jeg ser det, går de da over i en forfølgerrolle: Hjelpen de har bidradd med fra en hjelper-rolle har ikke hjulpet, og da er det nærliggende å prøve å forandre på den man hjelper i stedet for å se hva man selv gjør. 

.

5 kommentarer:

  1. "Den er også en mulig forklaring på det fenomenet at mennesker som lever av å hjelpe andre kan bli mest opptatt av at menneskene de hjelper skal ut av offerrollen og tenke positivt.
    Slik jeg ser det, går de da over i en forfølgerrolle: Hjelpen de har bidradd med fra en hjelper-rolle har ikke hjulpet, og da er det nærliggende å prøve å forandre på den man hjelper i stedet for å se hva man selv gjør."

    Ja, dette er gjenkjennelig. Kan ikke se annet enn, at slike ting bidrar til at, både hjelper og klient blir stående fast.

    SvarSlett
  2. Det var en veldig interessant teori! Jeg forsto det bedre når du kom med eksempelet ditt på hvordan teorien kunne brukes i praksis.

    Men da er jo trekanting litt som en spansk ridder da, en sånn stålnagle som ligger nede på bakken og hviler på et triangel. Hvis man ikke er oppmerksom på den og tråkker på den, så gjør det vondt. :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har også sett denne mekanismen under en incestrettssak: En dyktig og norgesberømt forsvarsadvokat gjorde "disse feministene på første benk" (som jeg var en av) og "påtaleMAKTA" til forfølgerne og de tiltalte til ofrene, godt hjulpet av en like berømt barnepsykolog, slik at juryen gikk inn i hjelperrollen og frikjente "disse stakkars guttene mine" (eg. godt voksne menn) som var tiltalt for overgrep.

      De egentlige ofrene forsvant helt ut av juryens synsfelt.

      Slett
    2. Å, det var godt tenkt. Og der kommer vel et matematisk prinsipp inn i forsvarerens tankegang. Han har satt makten på hodet og satt et minustegn foran i stedet. Overgriperne har makten i utgangspunktet, men når de straffes så er det staten som er overgriperen slik at den tiltalte skal synes synd på.

      Og så prøver han kanskje å overføre holdninger jurymedlemmene har mot feminister og kvinner til sympati for klienten, selv om disse holdningene og hva klientene har gjort er urelaterte. Det er altså falsk matematisk ekvivalens på en måte han prøver å formidle.

      Jeg har aldri vært tilstede i en rettsal noengang, til tross for at jeg er veldig juridisk interessert. Det er sikkert en blandet opplevelse, hvis du er følelsesmessig engasjert i saken kan jeg tenke meg...

      Slett
    3. Rettssaken var fullstendig surrealistisk. Jeg skal skrive om den en gang, men ingen kommer til å tro det. Det jeg sa om den i helsevesenet ble hørt som fantasier og var med på å gi meg borderlinediagnosen min.

      Slett

Merknader, spørsmål og saklig uenighet mottas med glede.

Og kanskje du har erfaringer du vil formidle?

Legg gjerne inn lenke til relevante innlegg fra din blogg - jeg liker bloggdialog.

Det har vært mye spam i det siste, så jeg har gått over til moderering.