NAV vedlegg 2: Vedtak 2

Her er et vedlegg som hører til NAV-klagen min:

http://ingridvaa.blogspot.no/2013/03/nav-hviskeleken.html

Takk for tålmodigheten! 

NAV vedlegg 6: Ønske om innsyn

I dette brevet ber jeg om kopi av legerapporten som jeg skrev om  her:

http://ingridvaa.blogspot.no/2013/03/nav-hviskeleken.html

I ettertid skulle jeg ønske at jeg ikke hadde begynt med "En takk ...", 
Jeg innså nokså fort etter å ha skrevet dette at mitt heftige følelsesutbrudd 
var utløst av atferden til fagfolkene, og at mottakerforholdene først ble "gode" 
da jeg valgte å ynkeliggjøre meg i stedet for å samhandle som likeverdig.

28.11.2012

 [navn og adresse]

[saksbehandler] [teamleder]

Nav [kommune]

En takk …

Takk for at dere gjorde det mulig for meg å formidle mine behov midt i et heftig følelsesutbrudd under det forrige møtet. I en slik situasjon betyr mottakerforholdene alt, og de var svært gode i det rommet den gangen. Det setter jeg stor pris på.

Og et ønske

På grunn av dårlige erfaringer i helsevesenet utløste det interne skrivet jeg ikke fikk lese sterke post-traumatiske reaksjoner.  Litt av forhistorien, om hva som skjedde på grunn av et annet brev som jeg ikke fikk vite innholdet i, finnes i denne lenken:

http://ingridvaa.blogspot.no/2012/11/at-vi-alle-vil-leve.html

Da jeg kom hjem etter møtet med dere begynte jeg å undersøke dette med innsynsrett, og så vidt jeg kan forstå, har jeg faktisk rett til å se et internt skriv fra en ekstern lege:

http://www.nav.no/rettskildene/Rundskriv/Forvaltningsloven+-+Saksbehandlingsrundskriv+-+Kapittel+IV.+Om+saksforberedelse+ved+enkeltvedtak.169426.cms

Jeg limer inn den relevante informasjonen her:

Etter Trygderettens kjennelse av 23.01.80, se nedenfor, er det fast praksis for at brukerne får innsyn i uttalelser fra rådgivende lege. Dette gjelder også henvendelsen til rådgivende lege. Bakgrunnen er at parten skal sikres mulighet til å kontrollere NAV sin faktiske og rettslige fremstilling av saken til rådgivende lege og at rådgivende lege gir tilbakemelding på de spørsmål eller problemstillinger som fremgår.

Derfor ber jeg om å få tilsendt en kopi av dette interne skrivet. 

Vennlig hilsen

Ingrid Vaalund

NAV Legerapport

Legen skriver: "Saken ble drøftet i samarbeidsmøtet".
Et samarbeidsmøte om meg uten meg?
Et møte som jeg ikke engang visste om?

Hva betyr egentlig ordene "samarbeid" og "samhandling" i NAV?

Her er en lenke til brevet med "hele 6 vedlegg" som legen nevner i rapporten:

http://ingridvaa.blogspot.no/2012/10/nav-oppdatering-17102012.html

NAV vedlegg 8: Verdighet

Det siste vedlegget til NAV-klagen:
http://ingridvaa.blogspot.no/2013/03/nav-hviskeleken.html

Hentet fra bloggen til Dr. Kaare Torgny Pettersenhttp://kaaretorgnypettersen.blogspot.no/2012/12/verdighetsmodellen-i-sosialt-arbeid.html

NAV Vedlegg 4: "Vi beklager at du opplever"

Et av vedleggene til http://ingridvaa.blogspot.no/2013/03/nav-hviskeleken.html

NAV vedlegg 1: Vedtak

Enda et vedlegg til min klage til NAV forvaltning:
http://ingridvaa.blogspot.no/2013/03/nav-hviskeleken.html

(Det står "vedlegg 2" på arket, men det er vedlegg 1)

Klage til NAV, datert 13.03.13

Anonymiseringer er [i klammer], og etterpåkommentarer er i rødt. 

[adresser]

13.03.13

KLAGE TIL NAV FORVALTNING [FYLKE]

Innledning:

Jeg skal publisere denne klagen i bloggen min,[1] og der blir alle navn anonymisert, for jeg mener at enkeltpersoner er irrelevante i denne sammenhengen. Jeg kommer også til å anonymisere navn i klagesvaret når det blir publisert.

Mitt problem med NAV kan sammenfattes i ett ord: Retraumatisering. Essensen i et traume er ekstrem avmakt og isolasjon, og jeg har valgt å greie meg uten AAP fordi det koster for mye tid og krefter å stadig bli satt i avmakt av NAV.

En vei ut av isolasjonen har vært å utforske og blogge om situasjoner der jeg ble satt i avmakt, for å nøytralisere barndommens visshet om at «alt er bra, det er bare du som er feil». Og i slike situasjoner er ofte uklarhet en faktor, som i de to tilfellene jeg klager på:

I: Klage på uriktige opplysninger i vedtak fra NAV forvaltning
II: Klage på brudd på forvaltningsloven

I: Klage på uriktige opplysninger i vedtak fra NAV forvaltning

Hvordan har NAV forvaltning «fått opplysninger om» at jeg er tilbake i en 100 % stilling? (Vedlegg 1) 

Påstanden er meningsløs. Jeg jobber frilans, så «en 100 % stilling» fins ikke i min yrkesgruppe. Og arbeidskapasiteten og inntekten min er fremdeles omkring 30 % av det den var før jeg ble sykmeldt.

Dessuten er ikke denne opplysningen i samsvar med det som står i «Melding om vedtak» fra NAV [Kommune] (Vedlegg 2):

«NAV viser til brev mottatt 25.01.2013. Du avslutter arbeidsavklaringspenger fra 01-02.2013.»

I dette brevet (Vedlegg 3) skrev jeg: 

«I stedet for å konsentrere meg om å bli fullt arbeidsfør igjen, har jeg vært nødt til å bruke tid og omtanke på virtuelle gnagsår som NAV har påført meg. Selve NAV-systemet tærer på kreftene mine, så jeg har tatt et valg: Jeg fjerner meg fra NAV, selv om det betyr at jeg får dårligere råd.»

Og i vedlegg 4 beskriver lederen for NAV [Kommune] vedlegg 3 som en «navngitt serviceklage».

Det krever en spesiell form for kommunikasjonssvikt å forvandle en navngitt serviceklage til en 100 % stilling, og jeg kaller dette fenomenet «NAV-hviskeleken». 

II: Klage på brudd på forvaltningsloven

Først har jeg et spørsmål om informasjonsplikt:

Tillater forvaltningsloven at informasjon om tap av ytelser formidles muntlig, uten forvarsel?

17.10.12 la saksbehandler og jeg opp en ny aktivitetsplan, og noen uker senere ble jeg innkalt til et møte der jeg helt uventet fikk beskjed om at AAP skulle avsluttes etter anbefaling fra en rådgivende lege.  

Legerapporten (Vedlegg 5) inneholder faktafeil og misforståelser, så det hadde utvilsomt vært en fordel om jeg hadde fått den tilsendt sammen med møteinnkallingen. Det hadde gitt meg mulighet til å stille like godt forberedt til møtet som saksbehandler var – og da hadde «samhandling» vært noe mer enn et tomt pynteord.[2]

I stedet ble jeg satt i avmakt fordi viktig informasjon var blitt holdt tilbake. Og avmakten ble forsterket da saksbehandleren begynte å si litt om det som sto i legerapporten, samtidig som hun nektet å gi meg arket slik at jeg selv kunne lese innholdet.

Jeg ble sint, og saksbehandler, som ikke er helt stø i norsk, hentet teamlederen sin. Så fulgte en surrealistisk situasjon der saksbehandler og teamleder rakte legeuttalelsen fram og tilbake mellom seg, mens de fortalte meg litt om det som sto der og gjentatte ganger forsikret at nei, jeg kunne ikke lese dokumentet selv, for det var «en intern rapport».

Jeg greide, trass i posttraumatiske stressreaksjoner, å forhandle meg fram til fornyelse av AAP uten å ha lest legerapporten, men jeg vet fremdeles ikke hva innsynsretten min går ut på, selv etter svar fra lederen i NAV [Kommune]. 

Bakgrunnen for svaret hennes er to brev fra meg:

Vedlegg 6, et brev datert 28.11.2012, der jeg informerer saksbehandler om innsynsretten min og ber om å få tilsendt kopi av den eksterne legens vurdering.

Vedlegg 7 var ment som en uformell tilbakemelding til saksbehandler og teamleder, men man valgte å behandle det som en serviceklage uten å spørre meg. NAV-lederens «Svar på serviceklage» er en studie i institusjonell ydmyking, og jeg skal se nærmere på det i bloggen min etter hvert.[4] Nå gjelder det innsynsrett. Jeg skrev:   

I forrige møte siterte dere biter av en intern legerapport, samtidig som dere nektet meg å se arket og lese innholdet selv. Jeg fikk en heftig posttraumatisk stressreaksjon – og understreket den gangen at jeg var sint på systemet, ikke på dere. Men det viste seg at dere var problemet.

Et raskt internett-søk avslørte at jeg vitterlig har innsynsrett til interne NAV-dokumenter, og det er nokså surrealistisk at to saksbehandlere i NAV var uvitende om en rettighet som har vært «fast praksis» i Norge i 32 år: http://www.nav.no/rettskildene/Rundskriv/Forvaltningsloven+-+Saksbehandlingsrundskriv+-+Kapittel+IV.+Om+saksforberedelse+ved+enkeltvedtak.169426.cms

 «Etter Trygderettens kjennelse av 23.01.80, se nedenfor, er det fast praksis for at brukerne får innsyn i uttalelser fra rådgivende lege. Dette gjelder også henvendelsen til rådgivende lege. Bakgrunnen er at parten skal sikres mulighet til å kontrollere NAV sin faktiske og rettslige fremstilling av saken til rådgivende lege og at rådgivende lege gir tilbakemelding på de spørsmål eller problemstillinger som fremgår.»

Et spørsmål til lederen: Er uvitenhet om innsynsretten normen på det lokale NAV-kontoret?

Lederens svar i vedlegg 4 bærer preg av NAV-hviskeleken:

«Innsynsretten i egen saksmappe er udiskutabel. Det kan likevel herske tvil om hvilke dokumenter som tilhører en persons saksmappe. Vi beklager at en saksbehandler hos oss måtte bruke litt tid for å imøtekomme din anmodning om innsyn.»

En leder har ansvar for å kjenne til regelverket og sørge for at medarbeiderne kjenner til regelverket. Det er viktig at personer som jobber i NAV har grundig kjennskap til innsynsretten og vet hvordan de skal håndtere den.

Når lederen i NAV [Kommune] beklager at «en saksbehandler hos oss måtte bruke litt tid for å imøtekomme din anmodning om innsyn”, skyver hun ansvaret over på en medarbeider, samtidig som hun beklager noe som ikke har skjedd: Saksbehandleren sendte vitterlig en kopi av legerapporten med en gang hun fikk brevet der jeg påberopte meg retten til innsyn.

Å nekte meg innsyn i et møte der jeg hadde behov for innsyn, for så å bevilge det når jeg siterer fra forvaltningsloven, er ikke helt det samme som å «måtte bruke litt tid for å imøtekomme din anmodning om innsyn”.

I sitt svar ignorerer lederen dette: [5]

«I forrige møte siterte dere biter av en intern legerapport, samtidig som dere nektet meg å se arket og lese innholdet selv.» (Vedlegg 7)

Lederen tar ikke ansvar for at to av hennes underordnede var overbevist om at jeg ikke hadde rett til å lese en uttalelse fra rådgivende lege i et møte der de formidlet legens konklusjon.

Er lederen i tvil om hvorvidt legerapporten tilhører min saksmappe? Slik jeg ser det, kunne ikke Trygderettens kjennelse av 23.01.80 være klarere: Det er “fast praksis for at brukerne får innsyn i uttalelser fra rådgivende lege”.

Og hvis jeg har misforstått Trygderettens kjennelse av 23.01.80, og det viser seg at jeg ikke hadde rett til å se denne legerapporten … hvorfor viftet da to saksbehandlere med den i et møte med meg?

I mitt nærvær ble et viktig beslutningsgrunnlag hemmeligholdt mellom fire saksbehandlerhender, og jeg kom i en underlegen situasjon som gjorde det svært vanskelig å tale min egen sak. Var dette korrekt håndtering av innsynsretten?

Videre skriver lederen:

«Utsending av dokumenter fra saksmappe er ikke i samsvar med vår rutine. Vi pleier å tilby tid til å lese og eventuelt ta kopier her ved NAV-kontoret. Det var vennlig ment, men utenfor vår praksis, at du fikk rapporten tilsendt i posten.»

Og det reiser flere spørsmål enn det besvarer. 

Hva går innsynsretten ut på?

Hadde jeg rett til å lese legerapporten i møtet der den ble lagt til grunn for at AAP skulle avsluttes?

Hadde jeg egentlig ikke rett til å få tilsendt en kopi av rapporten etter møtet der jeg ble nektet å se den? For å si det på en annen måte:

Har NAV [Kommune] rett til å forlange at jeg reiser 3 mil for å få «tid til å lese» saksdokumenter på kontoret til NAV [Kommune]?  Dette handler også om å bli satt i avmakt: Å lese viktige dokumenter som angår mitt liv på et offentlig kontor, der en saksbehandler puster meg i nakken, er noe helt annet enn å lese dem i fred og ro hjemme hos meg selv.

Har jeg rett til å få tilsendt kopi av hele NAV-mappa mi i posten?

Jeg trodde at dette var en klar rettighet. For noen år siden fikk jeg en mappe fra helsevesenet tilsendt på denne måten, riktignok etter noen purringer og en trussel om å be Pasientombudet om hjelp.

I mitt siste møte med NAV ba jeg om å få kopi av NAV-mappa mi. Det muntlige svaret var: «Vi pleier ikke å gjøre det sånn.» Og lederen skrev det samme i vedlegg 4, bare med litt andre ord.

Jeg vil ikke vite hvordan man pleier å gjøre det, jeg vil vite hva rettighetene mine er. 

Konklusjon:

Jeg begynte med å skrive om retraumatisering, og jeg vil avslutte med lenken til en artikkel om «Verdighetsmodellen i sosialt arbeid»: http://kaaretorgnypettersen.blogspot.no/2012/12/verdighetsmodellen-i-sosialt-arbeid.html

I vedlegg 7 skrev jeg:

“Med kopi til leder [Fornavn Etternavn]. Om hun er interessert, kan jeg komme på en kursdag eller noe sånt og snakke om hvordan institusjonell ydmyking bryter ned og reell samhandling bygger opp - fra synsvinkelen til en kunde som er i ferd med å reparere skader etter systemvold.”

Tilbudet står fremdeles ved lag. Og vedlegg 8, «Ti grunnleggende elementer ved verdighet», er et godt utgangspunkt for et slikt møte.

Vennlig hilsen

Ingrid Vaalund

Vedlegg:

1.      «Melding om vedtak» fra NAV forvaltning, ref 2011/0121453/830/5

2.      «Melding om vedtak» fra NAV [Kommune], ref /441/3

3.      Brev fra meg, datert 13.01.13, med overskriften «Jeg avslutter ‘samhandlingen’ med NAV».

4.      «Svar på serviceklage», datert 31.01.13

5.      Uttalelse fra rådgivende overlege i sak om forlengelse av AAP, datert 30.10.12

6.      Brev fra meg, datert 28.11.2012, der jeg ber om å få tilsendt kopi av legeuttalelsen.

7.      Brev fra meg, med overskrift «Tilbakemelding på uhensiktsmessig atferd», datert 22.01.13

8.      «Ti grunnleggende elementer ved verdighet», ved dr Kaare Torgny Pettersen

---

[1] http://ingridvaa.blogspot.no/

[2] Det star mer om samhandling i «Hva er likheten mellom samhandling og samleie?” i vedlegg 6.

[4] Ordet «surrealistisk» dukker ofte opp når jeg tenker på mine NAV-erfaringer, og jeg opplever det som surrealistisk at en NAV-leder ikke vet at «beklager at du opplever» er en anklage, og ikke en unnskyldning.

[5] Samtidig som hun ønsker meg «ei framtid som ikke preges av unødig mange og sterke posttraumatiske stressreaksjoner». I de siste 25 årene er det bare i kontakt med helsevesenet og hjelpeapparatet jeg har fått PTS-reaksjoner, for det er bare der jeg er blitt møtt med den innstillingen som preger klagesvaret hennes: ‘Alt er bra, det er dine reaksjoner som er feil’.

Tilbakemelding om uhensiktsmessig atferd

Tillegg 02.02.13: Jeg har ikke rukket å skrive møtereferat ennå. Kortversjonen er at man fant ut at dette skulle behandles som en serviceklage, og jeg skulle få skriftlig svar fra lederen. Svaret har jeg nå fått:  "Vi beklager at du opplever ..."

Møtet  med NAV er  ikke før i morgen, men jeg har sendt dette til en av saksbehandlerne i dag. 

Valgte å gjøre det slik for at de skulle ha en sjanse til å være forberedt. 

I utformingen av tilbakemeldingen har jeg fulgt "som om" prinsippet:

Jeg har skrevet som om vi  var likeverdige.

Aner ikke hva som skjer i morgen.

Til [saksbehandler A] og [saksbehandler B]
Med kopi til [leder]  Om hun er interessert, kan jeg komme på en kursdag eller noe sånt og snakke om hvordan institusjonell ydmyking bryter ned og reell samhandling bygger opp - fra synsvinkelen til en kunde som  er i ferd med å reparere skader etter systemvold.

Tidligere har jeg skrevet at «saksbehandlernes atferd har vært velment og velvillig». Det mener jeg. Og velvilje er ikke nok.

Jeg kommer med denne tilbakemeldingen delvis for min egen del – det har jeg skrevet om her:

http://ingridvaa.blogspot.no/2013/01/om-rette-ryggen-og-lfte-hodet-og-ta-sin.html

Men den viktigste grunnen er at oppførselen jeg tar opp synes å være vanlig i NAV. Derfor skal jeg anonymisere dette og legge det ut i bloggen min når jeg har snakket med dere, og kanskje publisere det andre steder.

Om min tilbakemelding ikke fører til endring av uhensiktsmessig NAV-atferd, kan den i hvert fall være en støtte til andre kunder som har hatt ubehagelige NAV-erfaringer.

Dere får dette dagen før det avtalte møtet, med et ønske om at dere er til stede begge to i morgen. Det ville også være fint om lederen kan komme, for hun vet mye om vold i nære relasjoner, og min erfaring er at systemvold og institusjonell ydmyking er nedbrytende på samme måte, selv om den er aldri så snill og velment.  

Om dere har tid før møtet i morgen, ber jeg dere om å tenke på det jeg tar opp her:  

Forvaltningsloven er til for å følges

I forrige møte siterte dere biter av en intern legerapport, samtidig som dere nektet meg å se arket og lese innholdet selv. Jeg fikk en heftig post-traumatisk stressreaksjon – og understreket den gangen at jeg var sint på systemet, ikke på dere. Men det viste seg at dere var problemet.

Et raskt internett-søk avslørte at jeg vitterlig har innsynsrett til interne NAV-dokumenter, og det er nokså surrealistisk at to saksbehandlere i NAV var uvitende om en rettighet som har vært «fast praksis» i Norge i 32 år: http://www.nav.no/rettskildene/Rundskriv/Forvaltningsloven+-+Saksbehandlingsrundskriv+-+Kapittel+IV.+Om+saksforberedelse+ved+enkeltvedtak.169426.cms

Etter Trygderettens kjennelse av 23.01.80, se nedenfor, er det fast praksis for at brukerne får innsyn i uttalelser fra rådgivende lege. Dette gjelder også henvendelsen til rådgivende lege. Bakgrunnen er at parten skal sikres mulighet til å kontrollere NAV sin faktiske og rettslige fremstilling av saken til rådgivende lege og at rådgivende lege gir tilbakemelding på de spørsmål eller problemstillinger som fremgår.

Et spørsmål til lederen: Er uvitenhet om innsynsretten normen på det lokale NAV-kontoret?

Hva er likheten mellom samhandling og samleie?

Når det ikke er likeverd mellom partene, er kontakten i beste fall ydmykende for den som står svakest, både når det gjelder samhandling og sex.

Hersketeknikker saboterer likeverd. Å holde tilbake informasjon, slik dere gjorde, er en hersketeknikk, selv om det gjøres med velvilje og skyldes uvitenhet.

Kan dere vise til at det forekom  reell samhandling da dere holdt en rapport i hånden, sa litt om hva den inneholdt og fortalte meg at rapporten konkluderte med at AAP skulle avsluttes … uten å la meg se hele begrunnelsen?

Jeg greide, trass i PTS, å legge fram såpass mye informasjon at AAP ble forlenget. Men noen måneder tidligere hadde det vært umulig. Da hadde jeg bare godtatt konklusjonen og vært mest opptatt av å komme vekk slik at jeg kunne stressreagere uten at noen så det.  

Høflighet er et utmerket glidemiddel

Høflighet er et sterkt signal om likeverd. Og selv om man har aldri så gode hensikter – og kanskje til og med tror at man opptrer profesjonelt og objektivt – er uhøflig atferd et klart budskap om at «Vi er ikke likeverdige».

Det var budskapet jeg fikk etter at jeg informerte dere om innsynsretten og ba om å få tilsendt en kopi av rapporten som dere nektet meg innsyn i. Rapporten kom med en Post-it lapp der det sto:

Hei Ingrid

Jeg sender uttalelsen fra rådgivende lege

Mvh [saksbehandler A]

  

Ansvar er en forutsetning for tillit

I mitt yrke er jeg personlig ansvarlig for feil jeg gjør. Det forventes at jeg ber kunder om unnskyldning for feil. Jeg må også vise at jeg tar ansvar for feil jeg har gjort og er villig til å lære av dem, så i en tilsvarende situasjon hadde det vært naturlig for meg å skrive noe sånt:

«Vi ber om unnskyldning for at vi nektet deg noe du har krav på. Nå skal vi sette oss inn i reglene for dette, slik at vi ikke gjør samme feil overfor andre i framtiden.»

Om dere hadde sendt en slik respons sammen med dokumentet jeg hadde innsynsrett til, hadde dere vist at dere tok ansvar, og jeg hadde visst at andre i framtiden ikke ville bli utsatt for den samme ydmykingen.   

Det er gode vilkår for samhandling når både kundene og NAV-ansatte tar ansvar. 

Men hva er det når dere forventer ansvar fra kundene uten selv å ta ansvar?

Hvilke rutiner har NAV når det gjelder å ta ansvar for egne feil? Fins det noen klare retningslinjer?

Jeg ser fram til å treffe dere i morgen, og jeg håper at vi får en fin og konstruktiv samtale om denne tilbakemeldingen min. 

Vennlig hilsen

  

Ingrid Vaalund

13.01.13: Jeg avslutter «samhandlingen» med NAV.

I forrige NAV-møte, i november, trigget en ekstern leges interne rapport sterke posttraumatiske stressreaksjoner.

Før jeg skriver noe mer, vil jeg slå fast at saksbehandlernes atferd har vært velment og velvillig hele veien. Men det forrige møtet viste tydelig hvor trangt selve NAV-systemet er.

Jeg føler meg som en svindler hver gang jeg fyller ut meldekort, for det er ikke mulig å bare telle timer i min jobb som frilansakkordarbeider, og meldekortet har ikke plass til noe annet.

Og NAV har ikke plass til resursene og problemene mine. Fibromyalgidiagnosen «utbredte muskelplager» stemmer ikke lenger. Jeg kommer fortsatt til å behandle symptomene mine som «senvirkninger etter overgrep», slik jeg har gjort hele tiden, men i det norske helsesystemet er ikke det en diagnose.

I stedet for å konsentrere meg om å bli fullt arbeidsfør igjen, har jeg vært nødt til å bruke tid og omtanke på virtuelle gnagsår som NAV har påført meg. Selve NAV-systemet tærer på kreftene mine, så jeg har tatt et valg: Jeg fjerner meg fra NAV, selv om det betyr at jeg får dårligere råd. Og jeg er svært glad og lettet over at jeg har økonomisk frihet til å ta et slikt valg.

Jeg har møte med saksbehandler i morgen. Da skal jeg gi beskjed om at jeg avslutter «samhandlingen», og jeg skal legge igjen dette arket. Jeg har lært at det er lurt å formidle viktige avgjørelser skriftlig i helsesystemet. Og, klok av dyrekjøpt erfaring, skal jeg be om å få utskrift av alle notater om meg.

Så vil jeg legge hele NAV til side så mye som mulig mens jeg konsentrerer meg om å fortsette med å bedre arbeidskapasiteten.

Og når tiden er inne, en gang i framtiden, skal jeg skrive en rapport om mine erfaringer med NAVs tilbud og saksbehandling. Det blir ikke en klage, bare en vurdering av hva som var bra og hva som bidro til å komplisere livet mitt.

Rapporten blir lagt ut, anonymisert, i bloggen min, og jeg skal tilby den til relevante instanser. Ikke ennå. Etter hvert, når ubehagelige opplevelser og virtuelle gnagsår er omdannet til erfaringer.