Interessant å lese at mange i vesten "... nærer et patologisk hat mot Kirken."Og jeg lurer på hvordan den ser ut, " ... den sanne kjærlighets klippe som kommer fra Gud ..."
Min barndoms presteovergriper brukte faktisk Gud som argument: Det var syndig av meg å nekte å "fullbyrde vår kjærlighet", for den var gitt oss av Gud. Og når det argumentet ikke virket på meg, ble han sutrete og ynkelig. Jeg tror det var ynkeligheten, mer enn noe annet, som låste meg fast i situasjonen - jeg syntes synd på ham.
Det virker som om Kirken også har en tendens til å bli sutrete og ynkelig når det stilles spørsmålstegn ved det institusjonen gjør for å beskytte barn, men jeg nekter å syns synd på den.
Her er notater fra forrige ukeslutt:
Rapporten fra FNs komité for barns rettigheter «har seriøse mangler», og misforståelsen av Den hellige stols rolle «er spesielt graverende», skriver Vatikanets pressetalsmann i et tre sider langt notat.
Norske Kirsten Sandberg fra FNs komité for barns rettigheter og Jack Valero fra Catholic Voices debatterer FN-rapporten om Vatikanet.
Og det minner meg om debatten:
"The Catholic Church is a force for good in the world."
Her er Stephen Frys avslutning (på engelsk, jeg skal oversette senere)
Well it’s been a really interesting debate, and I’ve loved some of the questions from the floor. I suppose I’m slightly disappointed that Ann Widdecombe in particular should say “oh, I knew they’d bring up condoms and child rape and homosexuality.” It’s a bit like a burglar in court saying “you would bring up that burglary and that manslaughter, you never mentioned the fact that I gave my father a birthday present.” You know, yes, yes, are you getting the message? There is a reason we hammer home these issues: because they matter. It’s such an opportunity, owning a billion souls at baptism. It’s such an opportunity to do something remarkable, to make this planet better, and it’s an opportunity that is constantly and arrogantly being avoided and I’m sorry for that.
Og jeg avslutter med en lederartikkel i Dagen. Lenke her:
http://www.dagen.no/2014/02/07/kristenliv/katolikker/troverdighet/lederartikkel/208616
Bildet får meg til å tenke på "Det er makt i de foldede hender". Og jeg tenker også: Er dette et heldig valg av bilde hvis man vil illustrere at "... barns rettigheter i møte med kirker er et viktig tema"?
ILLUSTRASJONSFOTO: Berit Roald / NTB scanpix
På tide at FN lærer mer om religion
FNs komité for barns rettigheter har satt seg svært dårlig inn i hvordan katolikkene har organisert sin kirke. Gjennom rapporten blir Vatikanet omtalt som om de var et militært kommandosenter, mens i virkeligheten er hvert bispedømme en selvstendig juridisk enhet, skriver Dagens lederplass.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merknader, spørsmål og saklig uenighet mottas med glede.
Og kanskje du har erfaringer du vil formidle?
Legg gjerne inn lenke til relevante innlegg fra din blogg - jeg liker bloggdialog.
Det har vært mye spam i det siste, så jeg har gått over til moderering.