Anne Grethe Teien: "Tvangsparadokset mangler rettssikkerhetens paraply"

Mange takk for et glimrende innlegg i dagsavisen.no, Anne Grethe:

http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1015/thread280366/

Alt du skriver er viktig, blant annet et aspekt som er sørgelig oversett i debatten om tvang:

Jeg spør: Kan det tenkes at det er et sammenfall mellom det å være positiv til å bli utsatt for tvang og tvangsmedisinering og det å bli hjulpet det? Kan det i så fall også tenkes et sammenfall mellom å være negativ til å bli utsatt for tvang og tvangsmedisinering og det å ikke bli hjulpet av det? Dette høres kanskje ut som banale spørsmål, men jeg er ikke så sikker på hvor banal denne nyansen er. Hvis en skal ta dette på alvor må en begynne å lytte til hvordan den enkelte vil hjelpes, og lage individuelt tilpassede kriseplaner. Det er humanitet i praksis, tenker jeg. For mange som har blitt skadet og traumatisert av tvang er det uaktuelt å be psykisk helsevern om hjelp igjen ved en senere anledning. Tilliten er knust. Når en ikke kan oppsøke hjelpeapparatet ved behov kan en lett bli stående veldig alene. Det kan være svært vanskelig. Ville det ikke vært bedre at enhver hadde tilgang på hjelp som de opplevde hjelpende - både i krisesituasjoner og over tid?