Jeg vet jo at jeg selv har de beste hensikter med det jeg gjør.
Og jeg velger å tenke at alle andre også har de beste hensikter.
Ordene "velge" og "tenke" er valgt med omhu:
Jeg velger å tenke det.
Jeg vet det ikke.
Jeg vet det ikke.
Jeg tror det ikke.
Jeg mener det ikke.
Jeg tenker det.
Jeg mener det ikke.
Jeg tenker det.
En frigjørende tanke.
Et bevisst valg, et kognitivt valg.
Et valg som har befridd meg fra ...
- forgjeves forsøk på å være tankeleser.
- angst for å sette meg til doms over andre.
Hva skaper denne tanken jeg velger å tenke?
Den skaper to spørsmål:
- Hva gjorde jeg/du/de?
- Hva var resultatet av det jeg/du/de gjorde?
Frigjort fra flokete forsøk på å forstå hvorfor.
Jeg pleier ofte og si at ja du/dere har gode hensikter, men er dine gode hensikter til gode for meg.
SvarSlettEn god venninne sa en gang at veien til helvete er brolagt med gode hensikter, og dessverre så er det noe i det.
Jeg skulle ønske noen kunne spørre oss, hva er best for deg og hvordan kan vi få det til.
Løvetann, jeg håper du abonnerer på svar, for her får du ett til.
SlettDu skrev: "Jeg skulle ønske noen kunne spørre oss, hva er best for deg og hvordan kan vi få det til."
Dette spørsmålet er så enkelt og så viktig!
Hei, Løvetann! Spørsmålet ditt var fint! Der får du med kjernen i problemet.
SvarSlettOg ja, den brolegningen er sleip og skadelig ...