mandag 9. april 2012

TILLATELSER


En videreutvikling av tillatelsene i  "Jante"

Jeg har lov til å merke hva som er vondt og hva som er godt, slik alle andre har lov til å merke hva som er vondt og hva som er godt.

Jeg har lov til å merke når jeg blir sett og når jeg ikke blir sett, slik alle andre har lov til å merke når de blir sett og når de ikke blir sett.

Jeg har lov til å vite at jeg er enestående. Aldri, siden det første mennesket gikk på jorda, har det vært en som meg.

Jeg har lov til å vite at den jeg er nå, er en sammensmelting av den jeg har vært og den jeg kommer til å bli – slik andre har lov til å vite det om seg.

Jeg har lov til å vite at jeg har enestående erfaringer, slik andre har lov til å vite at de har det.

Jeg har lov til å vite at andre kan lære av mine erfaringer, slik jeg kan lære av deres.

Jeg har lov til å vite at jeg har enestående resurser, slik andre har lov til å vite at de har det.

Jeg har lov til å bry meg om meg, slik andre har lov til å  bry seg om seg og alle har lov til å bry seg om alle.

Jeg har lov til å vokse i egne øyne ved å la andre se hvor store de kan bli, slik andre har lov til å vokse ved å la meg se hvor stor jeg kan bli.

Jeg har lov til å vite at samhold er glede og kjærlighet. Jeg har lov til å elske fram samhold og glede rundt meg, slik andre har lov til å elske fram samhold og glede rundt seg.

Jeg har lov til å føle det jeg føler og til å vite at ingen følelser er farlige, slik andre har lov til å føle det de føler og vite at ingen følelser er farlige.

Jeg har lov til å gjøre feil og eie de feil jeg gjør, slik andre har lov til å gjøre feil og eie de feil de gjør.



Er det noen tillatelser du vil tilføye?

6 kommentarer:

  1. Svar
    1. De oppsto som en reaksjon på AntiJanteloven, som ga meg en ubehagelig følelse. Å begynne med "jeg", blant annet, ga bedre gjenklang.

      Slett
  2. Ja,om man har en genuin glede over menneskeverdet,en varme i seg.
    Det er ikke like godt om man ikke har det,så blir det kaldt.
    Men du har det,varmen Ingrid,det ser jeg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for tankevekkende innspill, Anonym. Du minte meg på at vi alle er der vi er, og det er et svært viktig utgangspunkt. Takk for at du skriver fra ditt ståsted.

      Dette ble skrevet etter en lang periode med angst over den skremmende tanken "Jeg er verd å forsvare". Og mye støtte fra andre i at jeg hadde rett til å tenke det.

      Etter en lang prosess - med støtte fra andre - som endte her:

      http://freudfri.blogspot.com/2011/02/to-stalker-priest.html

      Da begynte jeg å finne tilbake til "min plass i verden", som jeg skriver om her:

      http://freudfri.blogspot.com/2011/02/natt-til-9-mars-drmte-jeg.html

      Jeg har inntrykk av at denne "min plass i verden" kan tilsvare det du beskriver som varme og genuin glede over menneskeverdet. Stemmer det?

      Jeg tenker at dette er en visshet vi alle er født med, en visshet som mennesker med makt over oss tar fra oss når vi er små - når de gjør oss til objekter; viser oss at vi ikke har menneskeverd.

      Hva tenker du om dette?

      Og hvilke tillatelser vil du gi til deg selv, som passer til det stedet der du er nå? Det vil jeg svært gjerne vite.

      Slett
  3. Hm...jeg brukte ordet kaldt men ved nærmere ettertanke er det nok ikke helt riktig.Det er noe i teksten jeg reagerer på,jeg liker teksten og ser den kan være riktig og,men det er noe som river meg i hjerterota.Lurer på om det har noe med ekskludering/utestengelse å gjøre...tenkte litt på behandleren min at han tar(og er)dette som en selvfølge men makter allikevel ikke forstå traumeproblematikk.
    Hvilken tillatelse jeg vil gi meg selv?Tillatelse til å være nok tross i særdeles grov overgrepsbakgrunn.Tillatelse til å nå ut/komme ut.
    Det var da iallafall et svar,Ingrid!

    SvarSlett
    Svar
    1. Kjære Anonym ... mange takk for respons, og nå rev du meg i hjerterota med det du skrev. Takk for at du satte et skarpt søkelys på noe svært viktig:

      "Lurer på om det har noe med ekskludering/utestengelse å gjøre...tenkte litt på behandleren min at han tar(og er)dette som en selvfølge men makter allikevel ikke forstå traumeproblematikk."

      Dette river ikke bare i hjertet, men magen min slår knute på seg ... ved tanke på skadeeffekten når tillatelser blir til tvang og krav.

      Jeg skrev dette som en reaksjon på Anti-Janteloven. Hvis "Du er enestående" ... er jeg da helt feil, som ikke greier å se at jeg er enestående?

      Og jeg ser at tillatelsene kan brukes på samme måten. "Jeg kan ikke gi disse tillatelsene til meg selv, og da er jeg feil."

      Og hva trenger vi da?

      Her gikk det i stå for meg - jeg må la dette modne litt før jeg skriver mer.

      "Tillatelse til å være nok" er en svært viktig tillatelse.

      Og det samme er tillatelse til å nå ut/komme ut. Jeg tror at du nådde ut til meg nå, i hvert fall.

      Takk for et fint svar!

      Slett

Merknader, spørsmål og saklig uenighet mottas med glede.

Og kanskje du har erfaringer du vil formidle?

Legg gjerne inn lenke til relevante innlegg fra din blogg - jeg liker bloggdialog.

Det har vært mye spam i det siste, så jeg har gått over til moderering.