søndag 22. april 2012

Om å flytte ut av fasaden og legge fra seg maska



I dag la gamle ugle ut dette diktet: 



INNI OG UTENPÅ
 Inni seg var hun trist.
 Utenpå måtte hun være glad.

Inni seg var hun sint.
 Utenpå måtte hun være vennlig.

Inni seg var hun redd.
 Utenpå måtte hun være helt rolig.

©gamle ugle





 http://diktugla.wordpress.com/2012/04/22/inni-og-utenpa/


Det fikk meg til å tenke på noe jeg skrev for mange år siden. 
I 1988.
(klikk to ganger for å forstørre)









26 kommentarer:

  1. Takk for at du skriver om dette. Jeg gjenkjenner, igjen på mitt vis. Og angsten, nei den var ikke til å merke den, borte, sammen med kroppen.

    Jeg tenker at det noen ganger finnes indre fasader også, som stenger meg selv ute fra meg selv. I tillegg til den ytre fasaden.

    SvarSlett
    Svar
    1. Indre fasader, ja. De ytre fasadene er forsøk på å stenge av for det jeg er redd for at andre skal se.

      De indre - de er enda sterkere, for de stenger av for det jeg er redd for at jeg skal se.

      Slik opplever jeg kroppens tause (og ofte svært sterke) motstand mot å slippe fram de tankene og følelsene jeg måtte fryse ned for å overleve.

      Og jeg ble retraumatisert - dobbeltskadet - hver gang psyk-helsevesener straffet opptiningsprosessen med sin angst, sin usynliggjøring og sine for-dommer.

      Da fikk den indre fasaden bekreftet at "Dette er farlig! Ikke gå dit!" Og min angst ble forsterket.

      Nå skal jeg legge ut noe om akkurat det.

      Slett
    2. Nikker til dette også jeg. Min hjelper brøt seg inn i kroppen, noe som var retraumatiserende.

      Slett
    3. Kroppsorientert terapi uten kontakt med grenser er farlig, og det er skremmende at slike overgrep fremdeles forekommer. Allerede på 60-tallet var man klar over faren ved påtrengende fysioterapi på Modum Bad. Hva slags "terapi" var det du ble utsatt for?

      Slett
    4. Det var en manuellterapeut som skulle hjelpe meg med smertene mine og slett ikke noe annet. Han gjorde disse forferdelige grepene sine (kiropraktorstil), som skulle løse opp spenninger etter hendelser og belastninger der og da i livet. Men han ante nok ikke hva han rørte ved, og da jeg etter hvert reagerte, fordi han nærmest dro underlaget vekk under meg, ja da ble han rasende. Jeg ble beskyldt for negativitet.
      Mao metoden hans holder ikke mål, og som person manglet han svært mye relasjonelt.

      Han forsto nok at han utsatte meg for en behandling som påvirket meg psykisk, men han og hans fagtradisjon er grunn nok til å tro at det bare er å tenke litt positivt og trene, så går alt over. For smertene anser de nærmest som å være tankefeil.

      Jeg forsto ganske raskt at jeg var sendt tilbake til en gammel situasjon hvor kroppens grenser ble brutt, som barn. Etter hvert forsto jeg at jeg måtte enda lenger tilbake, til da vi mennesker er kropp og sanser, mao helt i starten av livet. Så mitt traume er et kroppstraume, et grunnleggende mønster hvor kroppen ikke orker seg selv, følelsesreaksjonene, og bare stivner, en slags freezereaksjon.

      Så jeg er vel et eksempel på at kropp og psyke ikke kan skilles. Og jeg tror det finnes mange som meg, derfor skriver jeg om dette. Og for å formidle at mye av denne quickfixterapien bare blir tull, bare mer av det jeg selv har gjort for å klare meg, og som slett ikke fungerer lenger.

      Blogginnlegget ditt har på nytt fått meg til å tenke på hvordan min angst framsto som smerter, og hvordan min evne til å fjerne meg fra meg selv, kroppslig, også fra smerte, har gjort at jeg har klart meg så lenge. Jeg merket verken smerter eller angst jeg, for kroppen bar alt.

      Slett
    5. gamle ugle, takk for en grundig framstilling. Jeg vet at du har skrevet om dette i din blogg, likevel syns det det er viktig å få slik informasjon ut mange steder i det offentlige rom.

      Det at overgrep som dette skjer bak lukkede dører, overfor mennesker som allerede har vært utsatt for overgrep og derfor straks blir stemplet som overreagerende, gir dem en enorm skadelig kraft.

      Jeg har nettopp lagt ut noe om LP - med tanke på hvor vanvittig det er at mennesker som oss, verdensmestre i å distansere oss fra kroppen, skal tilbys noe sånt med spørsmålet: "Vil du ta ansvar for egen helse?"

      Slett
    6. Det gjør godt å skrive om dette. LP og den slags hviler på grunnlag jeg ikke deler. Jeg tillegger følelser mye større betydning enn disse ideologiene gjør.

      Jeg har brukt de siste åra på å bygge grunnmur og nytt hus, jeg er kommet langt nå. Jeg måtte helt ned til starten av livet, kroppen måtte få være seg selv, tankene måtte tre tilbake og tillate kroppen å styre. Og gradvis har jeg begynt å tåle å føle følelsene. Ikke snakke om dem, eller vite om dem, men føle dem, i kroppen. For grunnlaget for traumene lå hos det bittelille barnet, uten språk og tanker. I kroppen.

      Sånn var det for meg. Og sikkert for noen andre også. Jeg har tatt ansvar for min helse ved å si nei til det offentlige etablerte. Det har vært helt nødvendig for meg.

      Slett
    7. Ja, det gjør godt. Både å skrive om sånt og å lese om andres erfaringer.

      Og jeg gleder meg til å se hvordan huset ditt blir etter hvert.

      (Akkurat da jeg skrev det, tikket det inn en melding om at du har skrevet et nytt innlegg: "Det rause rom" :)

      Slett
  2. Jeg gjenkjenner på mitt vis. Den ytre fasaden, ingen skal vite. Sammen med den indre fasaden, som jeg forsøkte å ta frem hos terapeuten. Terapeuten, som trykket den tilbake igjen.

    I noen år hadde jeg noen steiner i lomma, når jeg gikk ut. De skulle forestille tryggheten.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg hadde også steiner i lomma. :) Og Ørnulf ... som var en pjuskete fugl, så vidt jeg husker. Og salamanderen, symbolet på det flyktige, uangripelige, selvbeskyttende - alt jeg ikke var.

      Slett
  3. Takk for jeg fikk møte øglene dine.
    Mormor fra klagemuren

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei, mormor! Er ikke dette nokså universelle øgler?

      Slett
    2. Rettelse: Ved nærmere ettertanke ser jeg at de ikke er universelle i det hele tatt; jeg tror jeg tenkte mer i retning av at det å ha øgler er universelt. Hva tenker du, Annemor?

      Slett
    3. Det siste er nok det riktigste, tror jeg.
      For ingen øgler er like for alle.
      Men de lurer.

      Slett
    4. De lurer, ja, det gjør de. Og de er farligst når de er usynlige. Eller når vi ser dem som noe helt annet.

      Er det universelt, tro?

      Slett
  4. Jeg kjenner meg så mye igjen etter jeg ble tatt på/befølt av en idiot når jeg var liten og forsvar løs! Jeg stivnet og frøs til is husker jeg når jeg var liten. og det er jo det som er med meg som voksen også, ikke minst sliter jævlig med angst pga. dette!!!!
    Hadde jeg vært lur nokk så ville jeg hatt øksen der å tatt å dre.. han.

    SvarSlett
    Svar
    1. Kjære Anonym. Takk for at du forteller litt av din historie. Det er tausheten omkring slike krenkelser som gjør størst skade, så hver gang en av oss løfter dem ut i lyset, gjør vi noe viktig.

      Jeg leste nylig i boka "No Secrets, No Lies" en befriende setning: "Fem minutter er nok."

      Forfatteren, Robin D. Stone, hadde vært utsatt for en kort beføling som preget hele livet.

      "Hadde jeg vært lur nok", skriver du, og det er tanker mange har slitt med. Det at vi ikke forsvarte oss.

      Tenk om samfunnet hadde sagt, klart og tydelig: DET ER IKKE DIN SKYLD!!!

      Nå sier jeg, klart og tydelig:

      DET SOM SKJEDDE ER IKKE DIN SKYLD.
      Å FRYSE TIL IS ER EN SUNN, NORMAL OG NATURLIG FORSVARSREAKSJON FOR ET BARN.

      Mitt ønske for framtiden er at vi skal ha rett til å helbrede slike skader ved å se på selve skaden og på detsamfunnet gjør for å forsterke den. Hva mener du om det?

      Slett
    2. Enda et svar - har du sett det siste diktet til gamle ugle?

      href="http://diktugla.wordpress.com/2012/04/26/barnekorstog/">http://diktugla.wordpress.com/2012/04/26/barnekorstog/

      Slett
  5. Hei igjen og takk for svar!
    Ja fryser til is også lukker øynene å later som man sover.. dette kjedde jo ikke bare en gang, han utnyttet meg flere ganger den idioten:( og jeg trudde jeg drømte.. Ja, hvorfor kan en mann være så fæl! Og dumme meg trudde det var riktig! Nu kommer jeg med dumme meg, fordi dette er hysj hysj.. nei dette ska vi ikke prate om.. og får høre at livet er tøft å leve, det fikk jeg til svar når jeg hadde fortelt dette til en våksen husker jeg!!
    Jeg ønsker også at dette kommer frem og man har lov til å snakke om det som har skjedd, og det er der angsten kommer frem.. og lære å leve med angsten, ikke skyve den bort!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg blir så sint på dine vegne, Anonym! Å si at livet er tøft å leve ... faen, at noen kan få seg til det!

      Syke som de er, er dessverre slike måter å møte krenkede barn på helt "normale", det er derfor jeg bruker ordet "samfunnsskader" om psykiske problemer.

      Jeg vil ikke skrive "Du er ikke dum", for jeg har ikke sans for setninger som begynner med "Du er ..."

      I stedet spør jeg: Hvem har lært deg dette? Denne tanken har noen gitt deg, du er ikke født med den.

      Ikke skyve bort angsten, ja - det tror jeg er svært viktig. Og jeg håper at du får hjelp som hjelper deg.

      Klem!

      Slett
  6. Og takk for støttende ord, det varmer :)
    Kansje jeg ska finne den boken du anbefaler, den virker bra. Goooo klem til deg.

    Ps: fine dikt Gamle ugle skriver, sterkt dikt og kjente meg igjen veldig i diktet!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Kjære Anonym - jeg har nettopp sett dette, og det er sent. Jeg skal skrive mer når gjestene mine har reist i morgen. Klem.

      Slett
  7. Det går helt fint, kos deg med besøket!

    SvarSlett
  8. Jeg har gott lenge til psykolog, også går jeg nu til psykolog/fysterapeut.. Får hjelp/lære meg å sette grenser, like og sette pris på kroppen min.. har vært mye anspent i kroppen min " kjente ikke til kroppen min" gott mye med høye skulder og vært på vakt hele tiden.. og det viste jeg ikke noe om! hatt dårlig med tyngde kraft, "gott nesten bare på tå" hehe.. vis du kjønner hva jeg mener.. musklene mine ganske anspent, ikke kjent bakkekontakten enda.. vært litt for anspent i hele kroppen!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Gode ønsker videre i prosessen! Klrm

      Slett

Merknader, spørsmål og saklig uenighet mottas med glede.

Og kanskje du har erfaringer du vil formidle?

Legg gjerne inn lenke til relevante innlegg fra din blogg - jeg liker bloggdialog.

Det har vært mye spam i det siste, så jeg har gått over til moderering.