Vanrøkt, avvisning eller mangel på respekt kan få eit menneske til å føle seg heimlaus i sin eigen heim og framand i eigen kropp. ~Kirkengen
Dette innlegget i bloggen til gamle ugle ...
http://diktugla.wordpress.com/2012/04/19/kan-og-vil/
og dette i Bibbis blogg:
http://skrotliv.blogspot.com/2012/04/med-livet-pa-vent.html
... sammen med kommentarene, hjalp meg med å sette ord på noe jeg har tenkt en stund:
For meg gjelder det å flytte inn i livet mitt.
Og kroppen min.
Millimeter for millimeter.
Ikke med press og viljestyrke.
Med tillit og tillatelser.
Tillit til motstanden.
Tillatelse til å lytte til motstanden:
"Endelig hører du meg," sier den.
Og slapper av. Litt.
Tillate dødsangsten å slippe til,
tillate alle tanker og redsler som motstanden skjuler
i kroppsvevets mange millimetere.
Tillate alle de bittesmå, spinkle reaksjonene og følelsene
som redselen har skjult.
Millimeter for millimeter,
tre millimeter fram og to tilbake,
blir kroppen en del av meg.
Ikke lenger et gissel for normalsamfunnets fasader.
Fortsettes her:
http://ingridvaa.blogspot.no/2012/05/om-flytte-inn-i-huset-og-helsa.html
Jeg avslutter med lenken til et innlegg i Linneas blogg, som også er relevant fra en annen synsvinkel:
http://ett-annat-perspektiv.blogspot.com/2012/04/piska-eller-morot.html
Takk for at du deler, både lenker til min blogg, og dine sterke ord, som for meg handler om, å ta sin egen kropp tilbake, å eie den selv, å vise kroppen den respekten det er, å lytte til det den vil fortelle.
SvarSlettJeg kommer ikke utenom, selv om snarveiene jeg har blitt forevist, er utprøvd over år.
En god dag til deg Ingrid.
Takk for tilbakemelding, Bibbi. Vise kroppen respekt ved å lytte til det den vil fortelle. Det er fint at vi kan støtte hverandre i at det er viktig.
SlettEn tanke: Er det kanskje slik at ikke alle har evnen til å være på talefot med kroppen? Og at mange som ikke har den evnen finner seg til rette i fikse-helsevern - både som tilbydere og kunder?
"Millimeter for millimeter,
SvarSletttre millimeter fram og to tilbake,
blir kroppen en del av meg."
Dette trengte jeg akkurat nå, i langsomheten. Takk.
Jeg er så glad for at vi kan utveksle metaforer på denne måten. Takk for din gjenkjennelse.
Slett