Ubesvarte spørsmål: Hvordan ble en klar melding om ikke å PÅFØRE skyldfølelse forvandlet til en oppfordring om ikke å FÅ det?

Epost med lenke til dette innlegget er sendt til
Astrid.borchgrevink.lund@erfaringskompetanse.no

Overskriften er: "En lenke med to spørsmål:" 
Og her er teksten:

Kjære Astrid Borchgrevink Lund
Jeg vil gjerne ha svar på spørsmålene jeg stiller til deg og Eva Svendsen i dette blogginnlegget: http://ingridvaa.blogspot.com/2012/03/ubesvarte-sprsmal-hvordan-ble-en-klar.html

Vennlig hilsen Ingrid Vaalund

20.09.13: Jeg har ennå ikke fått svar

16.08.11 publiserte jeg innlegget Hvordan gjør jeg en "ikke"? 

Der var det et spørsmål til Astrid Borchgrevink Lund i Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse som jeg gjentar her: 

Hvordan kunne en klar melding om ikke å påføre skyldfølelse bli forvandlet til en oppfordring om ikke å få det?

Og et spørsmål til Eva Svendsen: 

Hva mener du om at budskapet ditt ble satt på hodet?

Jeg vil fremdeles gjerne ha svar på disse spørsmålene. 

***

Her er det opprinnelige innlegget: 

Et av fyndordene 
til grunnleggeren av ikkevoldskommunikasjon er 
 "Du kan ikke gjøre en ikke".

Jeg kom til å tenke på det da jeg leste denne artikkelelen 

 i erfaringskompetanse.no:

- Ikkje få skuldkjensle 

Og jeg limer inn mine kommentarer til artikkelen her:
(jeg fikk ikke lagt dem inn etter artikkelen, 
så der er det bare en lenke hit) 

Fin artikkel. Og jeg har samtidig et stort problem med overskriften: "Ikkje få skuldkjensle".

Hvordan gjør jeg en "ikke"? Har jeg gjort en feil hvis jeg allerede har fått skyldfølelse?

Slik jeg ser det, er "ikke" like skyldutløsende som "hvorfor?".

Jeg ser at denne oppfordringen er lagt i Eva Svendsens munn av Astrid Borchgrevink Lund.

Det Svendsen sier, er: 

"Men det som ser ut til å gjelde alle, er at dei ikkje må bli møtt med spørsmål om kvifor du ikkje gjorde slik eller slik i den gitte situasjonen. Dette skaper berre skuldkjensle." 

Og det er en oppfordring til de som skal hjelpe, og ikke til de som trenger hjelp.

Jeg har et spørsmål til Astrid Borchgrevink Lund: Hvordan kunne en klar melding om ikke å påføre skyldfølelse bli forvandlet til en oppfordring om ikke å få det? (Jeg kunne spurt "Hvorfor forvandlet du en klar melding ...", men så slem er jeg ikke.)

Og et spørsmål til Eva Svendsen: Hva mener du om at budskapet ditt ble satt på hodet?