tirsdag 28. februar 2012

Jeg vil ha tilbake "grandios"



Her er definisjonene fra ordnett.no:


grandios: praktfull, stolt, storartet (Norske synonymer)
grandios: storartet, prektig, opphøyd (Fremmedord)
grandios: storslagen (Bokmål)
grandios -t, -e: (storfelt) (Nynorsk)
grandios: litt., særl. litt.-fam. praktfull storslagen (Norsk Riksmålsordbok (hist.))
grandios: praktfull, storslagen, imponerende: (Norsk ordbok)


Nå er ordet som betyr praktfull, storartet, storslagen  syk-gjort og presset inn i en diagnose.
Samtidig som vi skal lære å tenke positivt for å tro at vi er noe.


Fra SNL:
grandiositet, storhetsforestillinger. Grandiositet kan sees ved visse typer psykoser som for eksempel schizofreni og maniske tilstander, men også ved ulike former for hjernesykdommer (for eksempel tertiær syfilis). Grandiositet kan også forekomme ved narsissistiske personlighetsforstyrrelser, men da sjelden av en slik dimensjon som ved psykoser.


Kunne ikke ekspertene bare brukt ordet "storhetsforestillinger"?




Sykgjøringen av dette begrepet skremmer meg.
Det dukker opp som troll av eske når jeg retter ryggen
og får meg til å krype sammen i skrekk.


Jeg kan se at mine medmennesker er praktfulle, storartede, storslagne.
Og tør ikke se at jeg er det.




4 kommentarer:

  1. Ingrid, jeg kjenner at jeg skulle kommentert mange av de siste innleggene dine. Du aner ikke hvor stor nytte jeg har av å lese det du skriver, som jeg kjenner igjen i, på min måte, for historiene våre er ulike. Men det åpner seg rom for meg, i forståelse, for jeg merker hva som er likt og hva som er varianter. Og ting blir tydeligere for meg.

    Ordet grandios, eller lignende ord av den opprinnelige positive sorten, har jeg lenge skydd for egen del, fordi de er ladet med negativitet for meg. Selv om jeg tankemessig har gjennomskuet dette for flere tiår siden, ja så husker kroppen.

    Jeg tenker at grandios nok har kommet i miskreditt fordi psykiatrien har tilranet seg den og gjort det til en form for negativ stempling det, en slags Jantevariant?
    Men den psykiatritenkninga der, som jeg tenker stammer direkte fra Freud, og som har sine senere varianter hos etterkommerne, den er nok et speil for sin tid, og sitt syn på menneske, religion (ja da, det tordner inn her det) og barn også.

    Og - er det ikke mulig å se de samme mekanismene nå, tross "tenk positivt om deg selv"? Det skal vel fremdeles ikke være for mye av det eller helst på den rette måten, man skal ikke skille seg ut, ikke gå på tvers av det korrekte definerte?

    SvarSlett
    Svar
    1. Foreløpig skriver jeg bare TAKK FOR RESPONS og HELT ENIG med store bokstaver. Også om det med kroppen. Mer senere.

      Slett
  2. Hjelp,jeg har aldri"våget"skrive kommentar hos deg,du er grandios i mine øyne,kvalitetsgrandios!
    Tenkte
    legge inn dette fra terapien min.Han sa noe flåsete om å være "overlever"av traumatisk barndom.Jeg sa:"Vær så snill!nå skal du være litt forsiktig med hva du sier,nå er du inne på områder du ikke har peiling på."Han kvein.(Han er en klatrer må vite,han er blitt sjef for DPS'en der jeg går.)
    Han er grandios fordi han er sjef.
    Jeg er grandios fordi jeg er en overlever.
    Det ene er ikke værre eller bedre enn det andre.
    Jeg mener det er kvalitet.

    SvarSlett
    Svar
    1. Velkommen til bloggen, Anonym, og takk for vakre ord. Og masse ros for egostyrke til å si så klart ifra til en autoritet! Håper å høre mye mer fra deg!

      Slett

Merknader, spørsmål og saklig uenighet mottas med glede.

Og kanskje du har erfaringer du vil formidle?

Legg gjerne inn lenke til relevante innlegg fra din blogg - jeg liker bloggdialog.

Det har vært mye spam i det siste, så jeg har gått over til moderering.