Hva er avfloking? (beta 1)

Foreløpig svar: En skeptisk utforsking av livet og omgivelsene ved hjelp av Pizzaprosessen.

Skeptisk, ja. Min skepsis.

    Andres skepsis, fra andres synsvinkel, til feil tidspunkt, skaper bare nye floker.

    Andre kan nok støtte oss i å utvikle vår egen skepsis. Til rett tid. Men denne veien har jeg stort sett gått alene, så nå er min vinkling ego-sentrisk.

Jeg tror ikke at alt jeg tror, vet, ser, sier, hører eller merker er sant. Samtidig nekter jeg å mistro det på grunn av ytre sannheter som andre vil prakke på meg.

    Jeg sjekker.

    Jeg utforsker ved hjelp av tanker og følelser og ny kunnskap. Utforsker ved hjelp av en veksling mellom diffus oppmerksomhet, der jeg samler informasjon … og fokusert bevissthet, der jeg bearbeider informasjonen.

Jeg identifiserer hjernevask, slik jeg beskriver det i ”Synapser”.

Jeg sorterer ansvar: Hva eier jeg, hva eier andre?

Jeg tillater følelser.

Jeg stoler på den retningen som mitt eget indre kompass viser.

Floker samler seg rundt gammel hjernevask, og usynlige tabuer er klisteret som opprettholder flokene, forsterket av angst: ”Farlig! Ikke gå dit!”

    Farlige følelser, farlig viten, ligger skjult i flokenes beskyttende lag.

Avflokingens hensikt er å desarmere farligheten:

    ”Dette var farlig da jeg var liten og hjelpeløs. Det er ikke farlig nå. Nå er det mer skadelig å ikke gå inn dit, både for meg og for omgivelsene.”

Denne prosessen tar den tiden den tar. Den lar seg ikke framskynde eller lure eller lokke eller påtvinge. 
    Behovet for å opprettholde flokene forsvinner etter hvert som jeg samler ny informasjon og setter spørsmålstegn ved farlighetene.

Etter hvert finner jeg veien inn til det forbudte, som beskrevet i ”Offerets ensomhet”.

    Og når jeg synker ned i det forbudte, drukner i det, blir det omdannet til erfaringer.

    Til bakkekontakt.

    Til ”slik er det”. De tre mest frigjørende ordene i verden.