Systemvold som psykisk helsevern

Jeg har omskrevet forrige innlegg litt, 

og henger dette utdraget virtuelt opp 

på en virtuell vegg 

med en virtuell tegnestift

og etiketten "En spade er en spade". 

Er det blitt forsket i likhetstrekk mellom mobbing  systemvold

og lovlig og korrekt psykisk helsevern?

Skillet mellom vold og vern går ikke ved utdannelse eller hensikter. 

Skillet går ved bruk av hersketeknikker. 

Og de kan påvises objektivt. 

Det fine ved å se på psykiske reaksjoner som samfunnsskader, er at jeg straks kan spørre "hva har skjedd?" uten å gå meg vill i "hva er det som feiler meg?".

Og en natt med posttraumatiske stressreaksjoner har vist meg at fortidens lovlige psykiske helsevern påførte meg større skader enn jeg hittil har trodd. Det er mer å komme gjennom enn jeg forutså. OK, nå vet jeg det.
    
Symptomene som har blusset så sterkt opp igjen nå i det siste, er symptomer på mobbing på jobben:

http://www.sinnetshelse.no/artikler/mobbing_jobben.htm 

"I noen tilfeller var det snakk om et totalt fysiologisk sammenbrudd med smerter i ryggen, stivhet i nakke og skuldre, mageproblemer og fordøyelsesproblemer. Noen oppgir også at de hadde vondt for å gå på grunn av hovenhet i bena. Mange hadde utviklet symptomer på PTSD, post-traumatisk stressyndrom. Denne lidelsen innebærer blant annet hyperreaktivitet, det vil si at man overreagerer, for eksempel kan skvette til ved plutselige lyder eller brå bevegelser eller få problemer når man kommer i situasjoner som minner om den man har opplevd."

Er ikke dette også likt symptomer på fibromyalgi? Og stress?

Fra mitt ståsted, der problemer er samfunnsskader, tenker jeg at det kan være symptomer på at vi  blir forsøkt hjernevasket/manipulert inn i et virtuelt kart som ikke passer til vårt personlige terreng. 

Min løsning var å kassere det gamle kartet og utforme mitt eget kart, basert på en skeptisk utforsking av livet mitt og omgivelsene mine.

Det begynte jeg med i 1987, og helsevesenet behandlet mitt valg som en avvisning av "realitetene". 


Hjernevask og manipulering er ikke mindre skadelig om det foregår innenfor helsevesenet og er lovlig, velment og basert på årelang utdanning og erfaring.

Det betyr bare at objektet for hjernevasken ikke har noe forsvar - og blir låst fast i en situasjon som kan være skremmende lik barndommens  visshet om at 'ingen beskytter meg, og det er ikke noe jeg kan gjøre for å beskytte meg selv'.

Da jeg var liten og avmektig, lengtet jeg etter å bli voksen, etter å ikke være sårbar og hjelpeløs.

Da jeg ble voksen, fikk jeg lovlige og psykoterapeutisk korrekte symptommerkelapper som overføring,  projeksjon, fantasier og omnipotent kontroll da jeg valgte å beskytte meg selv.

Da jeg fikk vite om merkelappene, kalte jeg det mobbing. Og bekreftet med det at jeg var paranoid. 

Uten at noen først sjekket om den psykiatriske eksperten som beskyldte meg for projeksjon, kontroll og fantasier projiserte sin helt reelle omnipotente kontroll over på meg ... og satte likhetstegn mellom sine subjektive konklusjoner og virkeligheten.  

Å gjøre dette er både psykoterapeutisk korrekt og lovlig. 

Det har jeg godtatt, for denne bastante muren av visshet gidder jeg ikke lenger å dunke hodet mot. 

Samtidig spør jeg: 

"Hvordan kan man verne psykisk helse ved å bruke hersketeknikker?"