Spørsmålet dukket opp i forbindelse med et innlegg i Bibbis blogg:
Jeg skal bare ta meg litt sammen først
Hva vil dere oppnå, dere som maner til å ta seg sammen, legge det bak seg, tenke positivt, se framover, bli ferdig med det?
Og hvis formaningsobjektet nekter å ta seg sammen, legge bak seg osv osv osv... hva tror dere at konsekvensene blir?
Takk Ingrid, for at du stiller disse spørsmålene.
SvarSlettUt i fra de menneskene jeg hadde rundt meg for flere år siden, fikk jeg et inntrykk av, at det ble så slitsomt for dem, hvis jeg skulle falle sammen.
I terapien sa de ikke akkurat det, men jeg skulle tenke positivt, og tårene og sorgen ble det ikke plass til.
Historien som jeg bl.a. skriver om i dette blogginnlegget, det fortalte jeg aldri terapeuten.Det som skjedde da jeg var 12. Jeg våget ikke, da tilliten var brutt, og det meste handlet, om å se fremover. Til slutt ble det så mange hendelser jeg ikke våget å fortelle. Jeg satt å følte skam og skyldfølelse over hendelsene, og tenkte den gangen, det var best og ikke si noe.
I dag synes jeg det sier mer om terapien enn meg.
Det er ikke alle hemmeligheter man skal holde på, og jeg velger, å lufte noen av dem på blogg.
Dette for å få det ut, men samtidig så vil jeg ikke lenger fornekte, at ulike hendleser skjedde, og jeg skammer meg ikke lenger. Det var slik det var. Klem fra meg.
Klem til deg, Bibbi. Jeg er glad for at vi kan minne hverandre om at Skammen ikke er vår skam.
SlettSkammen tilhører fortielsene, bortforklaringene, angsten for skader som blir påført sårbare barn.
Skammen tilhører alt "man" må gjøre for å høre til i de såkalt normales verden.
Og kanskje det er opphavet til historien om Abraham og Isak?
http://www.youtube.com/watch?v=-y36zbbuX7
Ikke-klikkbar men korrekt lenke (håper jeg)
SvarSletthttp://www.youtube.com/watch?v=-y36zbbuX7w
Påført skam skal man ikke leve med og å ta seg sammen er ikke alltid nødvendig, Nesten aldri.
SvarSlettJeg blir sliten av å høre noen si "Ta deg sammen", når alt jeg vil, er å ikke ta meg sammen, ikke tie, men tvert i mot, være alle de fasettene jeg består av og som noen ganger trenger å sees hver for seg.
Ha en fin kveld :-)
Skam, er noe som en nesten alltid blir påført av andre. Ofte for noe man ikke har gjort, men man blir på en eller annen måte ansvarliggjort. Det ligger i skammens natur...
SvarSlettJeg tenker at å "ta seg sammen" er ikke mulig når man har falt sammen... eller livet har falt fra hverandre. Da må man få hjelp til å plukke, lime, lindre, hvile, styrkes, reise seg ... Ofte skjer det motsatte, dessverre...
Og det er så vondt å lese, se og oppleve.
Bambi