Med Yashar Alis tillatelse har jeg oversatt denne artikkelen til norsk.
Rull helt ned for å finne mer informasjon om ham.
Den engelske versjonen av artikkelen er her:
En hilsen til kvinner fra en mann: Dere er ikke "gale"
Du er så emosjonell. Du lar deg styre av følelsene. Du går i forsvar. Du overreagerer. Hiss deg ned. Slapp av. Ikke gå av hengslene. Du er gal! Jeg bare tuller, eier du ikke humoristisk sans? Du er så full av drama! Se til å bli ferdig med det!
Er det noe kjent ved dette?
Om du er kvinne, er det svært sannsynlig.
Hører du kommentarer som dette fra ektefellen eller samboeren din, fra sjefen, venner kollegaer eller slektninger … etter at du har blitt frustrert, lei deg eller sint over noe de har gjort eller sagt?
Når noen sier slike ting til deg, er det ikke et eksempel på manglende hensyn. Om mannen din dukker opp en halvtime for sent til middag uten å ha ringt, er det lite hensynsfullt. Og en bemerkning som: "Slapp av, du overreagerer" når du har sagt noe om en annens dårlige oppførsel ... det er psykisk manipulering, rett og slett.
Og denne formen for manipulering gir næring til en epidemi i USA, en epidemi som definerer kvinner som gale, irrasjonelle og overfølsomme, ubalansert. Denne epidemien bygger opp om den tanken at det bare skal minimal provokasjon til før kvinner utløser sine (skrullete) følelser. Og dette er selvsagt usant og urettferdig.
Jeg mener at tiden er inne til å skille mellom mangel på hensyn og psykisk manipulering, og vi trenger et ord som ikke allerede fins i ordforrådet vårt.
Så jeg lanserer ordet "gasslysing" for å identifisere denne formen for manipulering.
Ordet "gasslysing" har vært brukt innen psykisk helsevern i USA for å beskrive manipulerende atferd som har til hensikt å forlede mennesker til å tvile på sine egne sanser og tro at det er dem det er noe i veien med.
Begrepet kommer fra MGM-filmen "Gasslys" fra 1944, med Ingrid Bergman i hovedrollen. Charles Boyer, som hun er gift med i filmen, vil ha tak i smykkene hennes, og det går opp for ham at han kan oppnå dette ved å få henne innlagt på et psykiatrisk sykehus. Derfor sørger han for at gasslysene i huset begynner å flakke med uregelmessige mellomrom, og hver gang hans kone reagerer på dette, sier han at det bare er noe hun innbiller seg. I denne sammenhengen er en ”gasslyser” en som presenterer falsk informasjon for å lure en annen til å tvile på seg selv.
I dag blir begrepet ofte brukt i situasjoner der noen sier ting som "Du er så dum" og "Ingen kan bli tiltrukket av deg" til offeret. Det er en bevisst, forsettelig form for gasslysing – og likner på det rollefiguren til Boyer gjør i filmen, når han går inn for å få sin kone til å tro at hun er i ferd med å miste kontakt med virkeligheten.
Den formen for gasslysing som jeg sikter til, er ikke forsettlig eller planlagt ... og det gjør saken verre, for det betyr at vi alle, og særlig kvinner, har støtt på dette fenomenet.
De som driver med gasslysing, skaper en reaksjon. Menneskene de står overfor kan bli sinte, frustrerte eller lei seg. Og så, når de reagerer, får gasslyseren dem til å føle seg utrygge og ille til mote ved å oppføre seg som om den reaksjonen de framprovoserte er irrasjonell eller unormal.
Min venninne Anna (alle navnene er endret for å beskytte privatlivet) er gift med en mann som stadig kommer med slengbemerkninger om vekten hennes. Når hun blir sint eller frustrert over uttalelsene hans, svarer han på den samme utslettende måten: ”Du er overfølsom. Jeg bare tuller."
Min venninne Abbie jobber for en mann som nesten hver dag gjør noe for å kritisere henne og den jobben hun gjør. Han kommer stadig med kommentarer som: "Kan du ikke gjøre noe riktig?" eller: "Hvorfor ansatte jeg deg, egentlig?" Denne sjefen har ingen problemer med å si opp folk, det er noe han gjør regelmessig, og når han sier slike ting er det vanskelig å tro at hun har jobbet for ham i seks år. Men hver gang hun tar til motmæle og sier "Det hjelper meg ikke akkurat når du sier slike ting til meg,” får hun den samme responsen: "Slapp av. Nå overreagerer du igjen."
Abbie tror at han sier slike ting fordi han er en ynkelig tulling, men sannheten er at han gjør det for å manipulere henne til å tro at det er reaksjonene hennes det er noe i veien med. Og det virker: Hun har skyldfølelse over å være overfølsom, og derfor har hun ikke sagt opp jobben.
Men gasslysing kan være så enkelt som å smile og si "Du er jo så følsom" til en annen. En slik bemerkning kan virke usyldig, men i det øyeblikket det er sagt, setter man seg til doms over hva en annen bør føle.
Og selv om ikke alle kvinner stadig støter på gasslysing, kjenner vi alle mange kvinner som møter dette fenomenet på jobben, hjemme og i sine personlige forhold.
Og selve gasslysingen er ikke bare noe som påvirker kvinner som er usikre på seg selv. Til og med kvinner som er gode til å snakke for seg, som har selvtillit og kan hevde seg, er utsatt for gasslysing.
Hvorfor det?
Fordi kvinner er bærere av menns kollektive nevroser. Det er mye lettere for oss å legge våre emosjonelle byrder på skuldrene til våre hustruer, våre kvinnelige venner, våre kjærester, kvinnelige arbeidsgivere, enn å legge dem på mannlige skuldre.
Det er mye lettere å manipulere en som samfunnet allerede har hjernevasket til å godta slik atferd. Vi fortsetter å legge denne byrden på skuldrene til kvinner fordi det er vanskelig for dem å nekte å bære denne byrden. Det er den verste formen for feighet.
Og uansett om gasslysing er bevisst eller ikke, blir resultatet det samme: Enkelte kvinner kan bli emosjonelt stumme.
Disse kvinnene har mistet evnen til å si klart ifra til ektefellen at det han gjør er skadelig. De er ikke i stand til å si til sjefen at hans oppførsel er krenkende og hindrer dem i å gjøre jobben skikkelig. De kan ikke si til foreldrene sine at det er mer skadelig enn hjelpsomt å kritisere for mye.
Og når kvinner i denne situasjonen møter motstand når de viser reaksjonene sine, bagatelliserer de det med: "Bare glem det, det er greit."
"Det er greit" handler ikke bare om å avvise en tanke, det handler om å avvise sin egenverdi. Det er hjerteskjærende.
Så det er ikke så rart at enkelte kvinner er passivt-aggressive når de gir uttrykk for sinne, tristhet eller frustrasjon. De har vært utsatt for så mange år med gasslysing at de ikke lenger er i stand til å gi ekte uttrykk for det de føler.
De sier, "unnskyld" før de sier hva de mener. I en epost eller en SMS setter de et smilefjes etter et alvorlig spørsmål eller en bekymring, og på den måten reduserer de effekten av å ha formidlet noe som er viktig for dem.
Du vet hvordan det ser ut: "Du er sen :)"
Det er de samme kvinnene som blir værende i forhold som skader dem, som ikke gjør noe de drømmer om å gjøre, som viker unna det livet de ønsker å leve.
Etter at jeg la ut på denne feministiske selvoppdagelsesreisen i mitt liv og i livet til kvinner jeg kjenner, har denne forestillingen om at kvinner er "gale" vokst som et problem i samfunnet som helhet, og den er en stadig kilde til frustrasjon blant kvinner jeg kjenner.
I alt fra måten kvinner blir framstilt i realityprogrammer i USA til måten vi påvirker gutters og jenters syn på kvinner, bygger vi opp om den tanken at kvinner er ubalanserte og irrasjonelle individer, særlig når de er sinte eller frustrerte.
Forleden dag satt jeg på et fly fra San Francisco til Los Angeles, og en flyvertinne som kjente meg igjen etter uttallige turer, spurte hva yrket mitt var. Da jeg sa at jeg skrev ... for det meste om kvinner ... lo hun og sa: "Å, om hvor sprø vi er?"
Jeg ble skikkelig deprimert av den umiddelbare reaksjonen hennes. Responsen var ment som en vits, men det hun sa viste et mønster av diskriminering som fins i alle lag av samfunnet. Det viser hvordan menn betrakter kvinner, og det viser hvordan kvinner kan komme til å se seg selv.
Slik jeg ser det, er denne epidemien av gasslysing en del av kampen mot de bøygene av manglende likeverd som kvinner stadig står overfor. Når de er utsatt for gasslysing, mister de sitt viktigste redskap: Stemmen. Dette er noe vi gjør mot kvinner hver eneste dag, på mange forskjellige måter.
Jeg tror ikke at denne tanken at kvinner er irrasjonelle, sprø, bygger på et massivt konspirasjon. Jeg tror den henger sammen med det langsomme, taktfaste drønnet av kvinner som blir underminert og usynliggjort som en hverdagslig selvfølge. Og gasslysing er bare en av mange grunner til at vi står overfor en offentlig forestilling om at kvinner er gale. Uberegnelige. Irrasjonelle.
Jeg erkjenner at jeg har vært skyldig i å gasslyse de kvinnelige vennene mine før i tiden (men aldri de mannlige vennene – for en overraskelse!). Jeg skammer meg over det, men jeg er glad for at jeg kunne innse det og gjøre slutt på det.
Jeg tar det hele og fulle ansvar for mine egne handlinger. Likevel tror jeg at jeg, i likhet med mange menn, er et biprodukt av påvirkning som gjør det vanskelig for oss å innrømme feil og vise følelser.
Vi hindres i å vise følelser når vi er tenåringer og unge voksne, og det fører til at vi nekter å be om unnskyldning når vi ser at andre har det vondt på grunn av noe vi har gjort.
Da jeg skrev dette stykket, husket jeg et av mine yndlingssitat fra Gloria Steinem: "Det første problemet for oss alle, både menn og kvinner, er ikke å lære, men å glemme det vi har lært.”
Det første skrittet, for mange av oss, er å legge vekk det vi har lært om å få gasslysene til å flakke ... og i stedet lære hvordan vi kan anerkjenne og forstå følelsene, synspunktene og situasjonen til kvinnene i vårt liv.
Men handler ikke dette med gasslysing til syvende os sist om hvorvidt vi er hjernevasket til å tro at synspunktene til kvinner ikke veier så tungt som våre synspunkter? At det kvinner har å si, at det de føler, ikke er riktig så legitimt?
Yashar skriver ofte om statlig og nasjonal politikk, og har hatt artikler i The Wall Street Journal, TIME Magazine, The New York Observer, The Huffington Post, Jezebel, The New York Times, the San Francisco Chronicle, og han har også vært en regelmessig gjest i "the Patt Morrison show" på Southern California Public Radio og NBC News.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merknader, spørsmål og saklig uenighet mottas med glede.
Og kanskje du har erfaringer du vil formidle?
Legg gjerne inn lenke til relevante innlegg fra din blogg - jeg liker bloggdialog.
Det har vært mye spam i det siste, så jeg har gått over til moderering.