Til en behandler, 24.10.1988

Jeg sorterer og scanner innholdet i mappa fra psykiatrisk poliklinikk, og jeg vil legge ut dette nå, som enda en motvekt til "realitetene".

De skannende bildene blir større hvis du klikker to ganger.

 

Det som nå skjedde, var så surrealistisk at jeg lett kan forstå at det var enklest for helsevesener å tro at jeg hadde mistet kontakten med virkeligheten:  

Overlerlege Alltidrett var helt til stede da jeg leste dette, lente seg forover, så rett på meg og fikk tårer i øynene da jeg kom til: "Igjen blir verden delt inn i "vi" og "du", der den eneste "du" i verden er jeg." 

Da jeg hadde lest ferdig, spurte jeg: "Hva slags hjelp kan du gi meg?"

Overlegen nullstilte fullstendig, lente seg bakover, la armene i kors over brystet og så over hodet mitt ... og gikk tilbake til sitt faste spørsmål: "Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?"

Da sa jeg at han ikke hadde noe å gi meg som jeg trengte, og at jeg ikke ville gå i terapi hos ham. Dette var i vårt 3. møte. Jeg trodde at psykoterapi var valgfritt, og at jeg nå hadde hadde vurdert terapitilbudet til overlege Alltidrett i tre prøvetimer og så avvist det.

Idet jeg var på vei ut av døren, sa Alltidrett at jeg var i en "konfrontasjonsfase" og at jeg fikk ringe når jeg innså at jeg ikke kunne greie meg uten hans hjelp.

Her gjorde jeg  en stor feil: Jeg skulle gått tilbake, skrevet i to eksemplarer: "Etter å ha vurdert terapitilbudet ditt i tre prøvetimer, har jeg valgt å ikke gå i terapi hos deg fordi du ikke har noe å gi meg som jeg trenger", signert begge, bedt Alltidrett om å undertegne begge og bedt ham legge det ene eksemplaret i mappa mi. Og jeg burde gitt fastlegen det andre eksemplaret. 

I stedet bare nikket jeg og gikk. Og overlegen skrev i notatene sine:  "Hun ringer for å avtale ny samtaletime." 

Her passer det å gjenta noe jeg skrev i "Avfloking 1": "Enkelte som vet hva som skjedde mener at Alltidrett må være psykopat, men jeg tror heller at han er en velmenende, relativt uintelligent mann – uten nevneverdig selvinnsikt og kommunikasjonsevne – som setter likhetstegn mellom Freuds teorier og ”realitetene”. Og som gikk i baklås da jeg avviste hans freudske verdensbilde og stakk hull i den freudske kvasilogikken hans."

 Jeg skal skrive mer om freudsk kvasilogikk etter å ha lest "Introduksjon til menneskerettigheter innen psykisk helsesefeltet". 

Til ettertanke: Her skrev jeg at "Du skal ikke få til noe, du er ikke verd noe" var en lang og klebrig skygge. Da overlege Alltidrett omsider oppfattet at jeg avviste terapitilbudet hans, begynte han å veilede Eks-fastlegen i å gi meg "hjelp til å innse at hun kan komme til kort" - uten at de sjekket hvor langt jeg var kommet. Og ifølge Fylkeslegen er dette lovlig psykisk helsevern.