Noen ganger har jeg lyst til å gi opp nanoaktivisme og gå ut og miste meg selv i skogen. Trangen pleier å gi seg når jeg ser nærmere på det som utløste den, og sist ble den utløst av en påstand på Twitter om at symptomreduksjon var det viktigste i forskningen på psykoser.
Gi nå beng i de jævla symptomene!
Tenk om somatiske forskere hadde ment at symptomreduksjon var det viktigste i "magesmertelidelser"? At forskningen pågikk helt uten at man undersøkte om pasienten hadde en matintoleranse eller det var giftstoffer i maten?
I årenes løp har jeg erkjent at jeg har en alvorlig bullshitintoleranse (lenke til innlegg om bullshit) og at det er mye giftig i samfunnet som påvirker meg hvis jeg ikke er oppmerksom på det. Samfunnets redsel for sårbarhet - og den ubevisste hetsen som denne redselen utløser - er en sterk gift som jeg stadig må jobbe med å være oppmerksom på.
Skulle gjerne skrevet mer, men jeg har tidsfrist på en dokumentarfilm om elefanter. Så jeg avslutter med det som satte i gang denne utblåsningen: noen lenker til artikler om hallusinasjoner som @Sigrun_ la ut i WSO-bloggen i dag:
http://wsoforening.blogspot.no/2014/06/fulltekstartikler-om-hallusinasjoner.html?utm_source=feedburner&utm_medium=email&utm_campaign=Feed:+Wso-bloggen+(WSO-bloggen)
Sukk, sukk, sier jeg som er glad du fremdeles bedriver nanoaktivisme.
SvarSlettKlem til deg Ingrid -
Ja, det er jeg også glad for. Nå er det så nano at det er nesten usynlig, men jeg kommer sterkere tilbake til høsten. Sommer er utadvendt familietid. <3
SlettTakk for dette innlegget!
SvarSlettOg mange takk for kommentaren! Jeg ber om unnskyldning for at jeg ikke har sett det du skrev før nå; det har vært mye spam i det siste, og jeg har glemt å se etter ordentlige tilbakemeldinger.
Slett