fredag 8. mars 2013

8. mars

På 8. mars lenker jeg til et betimelig innlegg i WSO-bloggen:

 "Hvorfor skal psykisk helsevern være en feminismefri sone?"

http://wsoforening.blogspot.no/2013/03/hvorfor-skal-psykisk-helsevern-vre-en.html?utm_source=feedburner&utm_medium=email&utm_campaign=Feed:+Wso-bloggen+(WSO-bloggen)


Og siterer noe som berører meg direkte:
"Forfatterne viser til en studie av psykologene Dana Becker og Sharon Lamb om klinikere som fikk beskrivelser av enten en mannlig eller en kvinnelig klient med identiske symptomer på både borderline personlighetsforstyrrelse og posttraumatisk stresslidelse. En reaksjon på ytre årsaker (PTSD) ble brukt oftere på menn, mens den mer dekontekstualiserte diagnosen (BPD) ble brukt oftere på kvinner. Dette er uheldig for kvinner av flere årsaker. Borderline-diagnosen er svært stigmatiserende. Siden essensen i et traume er ekstrem avmakt og isolasjon, kan en diagnose bli mer av det samme: å bli utsatt for andres definisjonsmakt og ekskludering fra fellesskapet. Diagnosen kan medføre at klienten må se seg selv med behandlerens blikk, akkurat slik hun i overgrepssituasjonen ble definert av overgriperen. Undersøkelser viser at holdningene overfor psykisk lidende er mer positive når problemene forstås som naturlige følger av uheldige forhold i vedkommendes historie."

Og jeg tenker: Kanskje det er et sted å begynne? Med det som berører den enkelte direkte? Også når det er lite og ubetydelig sammenliknet med hva andre utsettes for?

Greier vi å kjempe konstruktivt for at alle - barn og kvinner og menn - skal få anledning til å leve verdige liv, når vi er blinde for små og store ydmykelser i eget liv?

Ja, jeg tar med menn. Å leve slik at man definerer seg selv ut fra hvor mye makt og kontroll man har over andre; ut fra hvor mye redsel og usikkerhet man kan påføre andre ... det er et svært uverdig liv, fra mitt ståsted.

Jeg avslutter med en takk til fortidens tapre feminister, både kvinner og menn, som har kjempet fram de rettighetene vi har nå.

Og med lenke til en video om 50 millioner jenter og kvinner som er blitt drept i India i løpet av tre generasjoner.

http://www.causes.com/actions/1735528-video-on-indias-female-genocide-download-and-share?utm_campaign=activity_mailer%2Fcustom_activity_mail&utm_medium=email&utm_source=causes&token=cjHdQ6U018L4BFRbupAXOXcO

Og med en drøm om at mange skal fortsette kampen for verdige liv for alle - hver på sin måte, og gjerne begynne med å kjempe for et verdig liv for seg selv, der de er.

1 kommentar:

  1. "Diagnosen kan medføre at klienten må se seg selv med behandlerens blikk, akkurat slik hun i overgrepssituasjonen ble definert av overgriperen".

    Og akkurat der ligger mye av den retraumatiseringen, som mange opplever. Jeg fatter ikke, at de ikke ser hva de gjør!

    SvarSlett

Merknader, spørsmål og saklig uenighet mottas med glede.

Og kanskje du har erfaringer du vil formidle?

Legg gjerne inn lenke til relevante innlegg fra din blogg - jeg liker bloggdialog.

Det har vært mye spam i det siste, så jeg har gått over til moderering.