onsdag 16. januar 2013

Oppdatering 16.01.13: Det ble bedre

Nå er det et år siden jeg skrev denne oppdateringen: 

http://ingridvaa.blogspot.no/2012/01/oppdatering-250112-oppdatert.html

Der står blant annet dette: 
En gang for lenge siden måtte jeg velge
mellom psykisk helsevern og psykisk sunnhet.

Lov til å innse at jeg kan komme til kort var forenlig med psykisk helsevern.
Det lar seg ikke forene med psykisk sunnhet.  
Psykisk sunnhet er forenlig med å finne ut hvor langt vi kan komme.

Og psykisk sunnhet er ikke alltid forenlig med å legge "det" bak seg.
Psykisk sunnhet kan være forenlig med å snu ryggen til lettvinte løsninger,
gå rett inn i "det" og gjennom "det" og komme ut i den andre enden.

Dette "det" er mer enn jeg trodde, tyngre og mer tidkrevende enn jeg trodde.
Og jeg har det bra sammen med min dypeste frykt og mitt høye blodtrykk.
Jeg er underveis.
Jeg vet ikke hvor ”ut” er, men jeg vet
at jeg vet det når jeg kommer dit
.
Og dette:
Jeg måtte ringe og melde avbud hos legen etter en natt med sterke posttraumatiske stressreaksjoner (PTS). Klokka åtte om morgenen fant jeg ut at det ikke var forsvarlig å kjøre de tre milene til legesenteret uten søvn.
Jeg skulle ønske jeg kunne bedt noen om å kjøre meg, slik at jeg kunne gå rett inn i denne situasjonen som  kroppen og hjernen min nå reagerer så sterkt på.
Og jeg hadde greid å gå inn i den. "Funksjonsdyktig PTS" er vel det som plager meg nå - reaksjonene er der, samtidig som jeg vet hva de er, og de overvelder meg ikke helt.
Det hadde vært nyttig å trosse PTSen og fortelle den fine fastlegen min om den, slik at kropp og hjerne fikk erfare at her-og-nå er noe annet enn der-og-da.
Og fortelle ham at det som utløste PTSen var å legge denne setningen ut i bloggen: "I 1988 hadde jeg viklet meg lenger ut av mitt personlige gørr enn kommunens distriktspsykiatriske team og personalet på Støttesenter mot incest hadde viklet seg ut av sitt."
Fortelle at jeg står ved et veivalg. Igjen.
Jeg kan gå i retning av psykisk sunnhet ... eller i retning av "grei pasient".
Dessverre må jeg snu ryggen til den ene retningen for å kunne gå i den andre. Og det sier mer om helsevesenet enn om meg.. 

Det tok nesten et år før jeg greide å trosse PTSen og fortelle fastlegen om den: Det skriver jeg om her: 

http://ingridvaa.blogspot.no/2012/10/oppdatering-til-fastlegen-181012.html

Og ingen monstre eller drager klorte seg fast i ryggen min da jeg var på legesenteret i forrige uke. Venterommet var ikke lenger en usynlig krigssone.  Så det har gitt gode resultater å satse på "kroppsbasert livskontakt"

Det gjenstår mye jobbing før konsentrasjonsevnen min er som den var, og nå er jeg så gammel at den kanskje aldri mer kan bli det, men jeg jobber målbevisst videre med avfloking  for å se hvor langt jeg kan komme. 

Kanskje det kan kalles "kognitiv avfloking"?

4 kommentarer:

  1. Takk, takk, for at du skriver om dette, jeg kjenner meg igjen, på mitt vis. Jeg har også hatt en prosess gående, med min fastlege, som jeg nå går til uten redsel.

    Heller ikke jeg vet hvor langt jeg kan komme, men jeg vet at det gjelder å holde kontakten med kroppen. Og at DET på en eller annen måte må integreres.
    Og det nytter ikke å tankehoppe vekk fra seg selv, er min erfaring.

    SvarSlett
  2. Mange takk for respons! Og for ordet "tankehoppe"

    Kanskje det er noen som greier å tankehoppe vekk fra seg selv? Det er i hvert fall mange bøker og kurs om det. Om det virkelig er noen som greier det, unner jeg dem det, for all del.

    Jeg vil bare formidle, høyt og tydelig, at DET FUNKER IKKE FOR MEG!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg er helt enig, jeg unner folk tankehopping, hvis det funker for dem. Forbeholder meg bare retten til å si nei, og gå andre veier.

      Jeg er glad for at du skriver om dette, som jeg gjenkjenner. Det hjelper, jeg føler meg av og til litt alene.

      Derfor - stor takk til deg.

      Slett
    2. Du er ikke alene om å føle deg alene, for å si det sånn. Noen ganger har jeg inntrykk av at mesteparten av meg er "utenfor boksen".

      Takk for at du gjenkjenner.

      Slett

Merknader, spørsmål og saklig uenighet mottas med glede.

Og kanskje du har erfaringer du vil formidle?

Legg gjerne inn lenke til relevante innlegg fra din blogg - jeg liker bloggdialog.

Det har vært mye spam i det siste, så jeg har gått over til moderering.