Gjør sterkt inntrykk å lese dette, igjen. De første ordene som faller meg inn er sjakk matt. De neste er - det er det motsatte av dette som trengs. Dette er antihjelp.
Jeg vet ikke hva som skjedde, gamle ugle, men jeg så ikke din kommentar da jeg svarte Bibbi.
Sjakk matt, ja. Være brikke i et spill der systemet eier brettet og reglene. Og jeg var heldig, jeg kunne gå ut av brettet, trekke meg helt ut av spillet i mange år, samle krefter (empowere?) og bygge opp en positiv selvfølelse før jeg gikk inn på brettet igjen.
Og det er så vondt å vite at mange ikke har anledning til det - og kan bli henvist til et liv som brikker på et umenneskelig spillbrett.
Ja, jeg tror også det er mange som en henvist til et liv som brikker i andres spill. Og jeg tror det er mange overlevelsesmekanismer som trer i kraft da, som ikke akkurat er helsefremmende.
Tenker mye på opplevelse av avmakt for tiden. Snakket med fastlegen min om det i går, det virker som om legen forstår at selvråderetten er et must for meg. Heldigvis. Jeg har over flere år fortalt legen om bakgrunnen for at jeg skyr nav og alle som krever innordning under sine greier.
Empowere er å selv få være subjekt i eget liv, tenker jeg.
Enig i alt du har skrevet her! Hva med "bekrefte" for "empower"? "Gi kraft til"?
Å være subjekt i eget liv er å bekrefte vekst og utvikling ... og min erfaring har vært at den prosessen begynner med å tillate den opplevelsen av avmakt som jeg måtte benekte for å overleve.
Det er nettopp det å tåle opplevelsen av avmakt som er så vanskelig. Jeg følger deg i at prosessen krever det. Min erfaring er gradvis, i kroppens tempo.
Så utrolig godt å lese dette. TAKK for at du har skrevet dette og delt dine erfaringer. Jeg blir trist av å høre at dette har hendt deg, sint på helsevesenet og lei for at det desverre er flere av oss.
Jeg har holdt på å vikle meg inn i noe tilsvarende de siste månedene. Jeg har følt meg litt maktesløs og ikke klart å sette ord på det jeg føler. Og så at alle mine reaksjoner og spørsmål blir satt inn i et psykdomsbilde som jeg vet ikke stemmer. Et psykdomsbilde og diagnoser som de har bestemt seg for uten å lytte, og lenge før de i det hele tatt har snakket nok med meg, nesten uten hensyn til faktiske realiteter.
Jeg har hatt noen uker alene nå og forsøkt å samle styrke og finne ordene, lest i papirene og forsøkt å finne logikken i det de skriver. Nå skal jeg å snakke med de i morgen og var usikker på hvordan det ville gå. Nå føler jeg meg sikker i hva jeg skal si og hvordan formulere de følelsene og tankene jeg har. Etter å ha lest dette på bloggen din, vet jeg at jeg ikke er alene mot det store "apparatet". Jeg skal lese litt mer på bloggen din og følge med. Ønsker deg all lykke i det du gjør og med å vikle deg ut av dette. Takk igjen :)
Å svare via ipad, som jeg prøvde i går, blir bare tull, for systemet går i baklås.
Først vil jeg si at det er så fantastisk godt å lese at du syns det er godt å lese dette!
Jeg velger å tenke at for hver liknende historie som kommer fram, anonymt eller ikke, får denne formen for systemvold litt mindre makt. Den vokser seg stor og sterk i maktens lukkede rom, og blir svekket av åpenhet.
Det er ikke snakk om keiserens nye klær her, men om keisernes kunnskaper. Og det trengs mennesker som sier, høyt og tydelig, at "Keisernes kunnskaper er bullshit, og keisernes hjelp er skadelig"
Lykke til til deg også ... jeg håper dagen i dag gikk bra, og ønsker deg god ut-vikling i framtiden <3
Herrejemeni. Om de kunne ha lyttet og spurt, informert og spurt om de kunne lyttet.
SvarSlettMormor
Sant nok. Og gamle ugles dikt om "Frys" er svært relevant her:
Sletthttp://diktugla.wordpress.com/2012/10/30/frys/
Jeg innser at jeg har mye igjen å tine når det gjelder dette. Og tine må jeg om jeg vil jobbe heltid igjen.
Jeg mangler ord Ingrid, men jeg har lest, og synes det er fryktelig, det du har vært gjennom med psykisk helsevern.
SvarSlettGjør sterkt inntrykk å lese dette, igjen.
SvarSlettDe første ordene som faller meg inn er sjakk matt.
De neste er - det er det motsatte av dette som trengs. Dette er antihjelp.
Jeg vet ikke hva som skjedde, gamle ugle, men jeg så ikke din kommentar da jeg svarte Bibbi.
SlettSjakk matt, ja. Være brikke i et spill der systemet eier brettet og reglene. Og jeg var heldig, jeg kunne gå ut av brettet, trekke meg helt ut av spillet i mange år, samle krefter (empowere?) og bygge opp en positiv selvfølelse før jeg gikk inn på brettet igjen.
Og det er så vondt å vite at mange ikke har anledning til det - og kan bli henvist til et liv som brikker på et umenneskelig spillbrett.
Overdriver jeg nå? Jeg håper virkelig det!
Ja, jeg tror også det er mange som en henvist til et liv som brikker i andres spill. Og jeg tror det er mange overlevelsesmekanismer som trer i kraft da, som ikke akkurat er helsefremmende.
SlettTenker mye på opplevelse av avmakt for tiden. Snakket med fastlegen min om det i går, det virker som om legen forstår at selvråderetten er et must for meg. Heldigvis. Jeg har over flere år fortalt legen om bakgrunnen for at jeg skyr nav og alle som krever innordning under sine greier.
Empowere er å selv få være subjekt i eget liv, tenker jeg.
Enig i alt du har skrevet her! Hva med "bekrefte" for "empower"? "Gi kraft til"?
SlettÅ være subjekt i eget liv er å bekrefte vekst og utvikling ... og min erfaring har vært at den prosessen begynner med å tillate den opplevelsen av avmakt som jeg måtte benekte for å overleve.
Bekrefte er et ord som kjennes bra ut -
SlettDet er nettopp det å tåle opplevelsen av avmakt som er så vanskelig. Jeg følger deg i at prosessen krever det. Min erfaring er gradvis, i kroppens tempo.
takk, Bibbi. Vi er jo mange som har liknende erfaringer, og det er viktig at slikt kommer ut ... Du har jo også en din makabre historie ...
SvarSlettSå utrolig godt å lese dette. TAKK for at du har skrevet dette og delt dine erfaringer. Jeg blir trist av å høre at dette har hendt deg, sint på helsevesenet og lei for at det desverre er flere av oss.
SvarSlettJeg har holdt på å vikle meg inn i noe tilsvarende de siste månedene. Jeg har følt meg litt maktesløs og ikke klart å sette ord på det jeg føler. Og så at alle mine reaksjoner og spørsmål blir satt inn i et psykdomsbilde som jeg vet ikke stemmer. Et psykdomsbilde og diagnoser som de har bestemt seg for uten å lytte, og lenge før de i det hele tatt har snakket nok med meg, nesten uten hensyn til faktiske realiteter.
Jeg har hatt noen uker alene nå og forsøkt å samle styrke og finne ordene, lest i papirene og forsøkt å finne logikken i det de skriver. Nå skal jeg å snakke med de i morgen og var usikker på hvordan det ville gå. Nå føler jeg meg sikker i hva jeg skal si og hvordan formulere de følelsene og tankene jeg har. Etter å ha lest dette på bloggen din, vet jeg at jeg ikke er alene mot det store "apparatet". Jeg skal lese litt mer på bloggen din og følge med. Ønsker deg all lykke i det du gjør og med å vikle deg ut av dette. Takk igjen :)
Mange takk, kjære Anonym! Gode ønsker for møtet i morgen
SlettÅ svare via ipad, som jeg prøvde i går, blir bare tull, for systemet går i baklås.
SlettFørst vil jeg si at det er så fantastisk godt å lese at du syns det er godt å lese dette!
Jeg velger å tenke at for hver liknende historie som kommer fram, anonymt eller ikke, får denne formen for systemvold litt mindre makt. Den vokser seg stor og sterk i maktens lukkede rom, og blir svekket av åpenhet.
Det er ikke snakk om keiserens nye klær her, men om keisernes kunnskaper. Og det trengs mennesker som sier, høyt og tydelig, at "Keisernes kunnskaper er bullshit, og keisernes hjelp er skadelig"
Lykke til til deg også ... jeg håper dagen i dag gikk bra, og ønsker deg god ut-vikling i framtiden <3
Fint om du skriver litt om hvordan det gikk, men vare hvis det føles rett for deg. Skriver mer i morgen ...
SvarSlett