Om å være en innfødt i Systemet

"Er de eneste greie eks-pasientene de som skjuler dypt inni seg hvordan systemet har skadet dem?"
           - Paula Kaplan

Redigert 27.08.13

Denne tavla burde være pensum i alle utdannelser til hjelpeyrker. 

Den kan være et nyttig bilde for mennesker som trenger hjelp.

Og den er en nyttig beskrivelse av begrepet "kolonisering av selvet":

http://www.tidal-model.com/New%20Colonisation.htm 

Hva er det tavla sier?

• Vi ser dere ikke. Vi ser ikke kunnskapene deres, erfaringene, kulturen. Vi vil at dere skal bli som oss. Dere kan bli godtatt som likeverdige hvis dere kler dere som oss og oppfører dere som oss. (Dette er ikke sant, men vi er helt oppriktige når vi sier det)
• Nå skal vi gjøre en avtale mellom likemenn. (Vel, nesten likemenn, invadørsjefen er rak i ryggen, lederen for de innfødte er lut, og de innfødte strekker ut armene litt lenger enn invadørene.)
• Det skal være likhet for loven: Hvis en innfødt dreper en invadør, blir han drept. (Og det er helt sant)
• Hvis en invadør dreper en innfødt, blir han drept. (Dette er blank løgn, men vi liker å tro at det er sånn, og det er viktig for oss at dere tror at det er sånn, selv om vår oppførsel viser noe helt annet. En god innfødt må kunne benekte sine egne sanser.)

Jeg så denne tavla for meg da jeg nylig forberedte meg til møter med NAV og fastlegen for å be om 6 nye måneder med 50 % AAP.

Egentlig hadde det vært unødvendig å forberede meg. Jeg kunne bare krummet ryggen og sagt at selv om jeg trente og frisklivet som bare det, hadde jeg fremdeles symptomer på fibromyalgi. 

Men det var viktig for meg å ha kontakt med mine egne behov, mine egne resurser, min egen integritet og verdighet i disse møtene.

I de senere årene har jeg bare møtt høflig vennlighet i Systemet, det er ikke det, men jeg sliter fremdeles med senskader etter å ha vært grundig systeminnfødtet i mange år for lenge siden. 

Før det hadde jeg vært  innfødtet av voksne under hele barndommen, så Systemet, i sin uvitende og misjonerende hjelpeiver, dobbeltskadet meg - rev opp og forstørret gamle sår i sinnet mitt.

Når skal jeg legge det bak meg? En gang. Ikke nå. Først må jeg finne ut hva "det" er. 

Denne tavla minner meg på hvor lett det er å gli inn i innfødtrollen i møte med et System som har definisjonsmakt og beslutningsmakt når det gjelder min fysiske og psykiske helse.

Og jeg kan ikke legge bak meg denne rollen uten å se den og ta ansvar for det jeg gjør.

Noen ganger er Systemet slik at den klokeste beslutningen er å bli i rollen; gjøre seg liten for ikke å bli oppfattet som kontrollerende og aggressiv. I slike tilfeller betyr det mye for selvfølelsen å vite at dette er en rolle, at rollespillet er et usynlig krav fra De Som Bestemmer.

Akkurat nå har jeg ikke nok skjeer til å ta opp en diskusjon om hvorvidt helse- og omsorgssystemet i Norge opptrer som en invaderende kolonimakt, men det er bokstavelig talt livsviktig for meg å identifisere min innfødtrolle og slutte med å spille den.

Jeg stopper her, for det er her jeg er akkurat nå. Og avslutter med tilleggsinformasjon: 

Jeg får ikke til å legge inn lenke, men det er lett å gugle seg fram til Tove Nordahl Karlsens "Statlig overmakt og urbefolkning" i Australia. 

Her er en lenke til en norsk artikkel om ydmykelse av LarsTjelta Westlye, stud. psychol:

http://www.humiliationstudies.org/documents/LarsTjeltaWestlyeNOR.pdf

En fin artikkel som jeg har lest mange ganger: 
"Godhetens ydmyking" av professor Rolf Rønning

Og enda en: 

Verdighetsmodellen i sosialt arbeid av Dr. Kaare Torgny Pettersen

Og noen lenker på engelsk om selve tavla: 

http://en.wikipedia.org/wiki/File:Gov_Davey%27s_proclamation-edit2.jpg

http://en.wikipedia.org/wiki/Black_War