Å tro at vi vet ...
Å ikke vite at vi ikke vet ...
Å handle ut fra vår blinde uvitenhet ...
Være blind for skader vi skaper ...
Fordi vi vet, i vår blindhet, at vi vet ...
Det er det motsatte av kjærlighet.
04.9:
Dette er jo bare ord. Det er det vi legger i ordene som farger dem og gir dem tyngde.
Elie Wiesel sa at "det motsatte av kjærlighet er likegyldighet".
Når jeg ser tilbake på ting som har hendt meg, tenker jeg at det hadde vært fredelig og greit å bli møtt med "likegyldighet".
Det som skapte problemer var mennesker som trodde at de visste noe om meg.
Og som handlet svært aktivt på grunnlag av det de mente å vite.
Jeg tenker høyt her, og ville sette stor pris på å høre hva andre tenker ...
Relevant innlegg:
04.9:
Dette er jo bare ord. Det er det vi legger i ordene som farger dem og gir dem tyngde.
Elie Wiesel sa at "det motsatte av kjærlighet er likegyldighet".
Når jeg ser tilbake på ting som har hendt meg, tenker jeg at det hadde vært fredelig og greit å bli møtt med "likegyldighet".
Det som skapte problemer var mennesker som trodde at de visste noe om meg.
Og som handlet svært aktivt på grunnlag av det de mente å vite.
Jeg tenker høyt her, og ville sette stor pris på å høre hva andre tenker ...
Relevant innlegg:
Takk for ordene Ingrid<3
SvarSlettJeg vet ikke om dette er en endelig versjon ... tankene har utkrystallisert seg på grunn av det du og gamle ugle har belyst i det siste.
SvarSlettLikegyldighet kan være vondt, det spørs hvor, eller hvem det kommer fra tenker jeg.
SlettBare en tanke Ingrid: det skulle blitt gitt ut en bok (stor eller liten) med ulike terapierfaringer, både gode og dårlige. Det sitter jo endel mennesker rundt om på ulike blogger, og andre nettsteder, med ulike erfaringer, som kunne vært interressant for flere å lese, men som sagt, bare en tanke..
Ønsker deg en god dag fra meg<3
Takk for mer innspill, Bibbi ... respons kommer ... <3
SlettJeg får en tekstassosiasjon til dette. Sting: If you love someone, set them free -
SvarSlettEllers stritter jeg litt imot, kjenner jeg, når det gjelder motsetninger. Men det handler sannsynligvis om meg og min motstand mot for skarpe kanter.
Jeg følger deg til Sting, ja.
SlettOg jeg tror vi drøftet dette i "det motsatte av hat" også ... vi er forskjellige, og jeg har et sterkt behov for å vri og vrenge på ting og se dem fra flest mulige synsvinkler.
Jo, vi har nok drøftet dette før. Og ditt svar her får meg til å tenke litt videre.
SlettFor jeg har også behov for å vri og vrenge, absolutt, mange synsvinkler er velkomne. Det er derfor det er så flott å diskutere med deg og andre rundt på bloggene.
Men jeg er derimot temmelig redd for båser, i meg selv, kanskje....
Og så er det en ting til - kjærlighet, det ordet er ikke enkelt, for meg...
Kjærlighet ... er et skikkelig flokete begrep. Når jeg tenker tilbake på livet mitt, innser jeg at alt som har skadet meg, absolutt alt, har oppstått innenfor rammer av kjærlighet eller hjelp.
SvarSlettOg i det siste har jeg spurt meg selv:
"Hva skapte kjærligheten?"
"Hva skapte hjelpen?"
Svaret er skader.
"Hva var det som skadet?"
Det foreløpige svaret er: Blindhet. Uvitenhet. Kjærligheten og hjelpen var ikke rettet mot meg, men mot en statist i andres selvbilde.
Og derfra er veien til selvinnsikt kort: Ja, dette har jeg også gjort.
Jeg leser innlegget ditt en gang til. Og tenker - det du skriver om blind uvitenhet, det følger jeg deg i. Men jeg klarer ikke plassere det som motsetning til kjærlighet, i alle fall ikke akkurat nå. Dels fordi jeg ikke har lyst til, tror jeg, av en eller annen grunn, å polarisere.
SlettOg dels fordi kjærlighet er et farlig tema, for meg, når jeg ser meg tilbake til begynnelsen -
Men det farlige er det kanskje på tide å skrive om?
Det farlige vet selv når tiden er inne, har jeg merket.
SlettEr den det?
Jeg tror også tiden er inne, når den er inne, og da vet jeg det.
SlettKanskje responderte jeg på ditt innlegg fordi den nærmer seg sakte, sakte?
Kanskje det? Det skal bli interessant å se hva du finner, når tiden er rett.
SlettKjærlighet er et stort ord. Jeg tror det noen ganger er så stort at det blinder.
SvarSlettNoen ganger er uvitenhet et gode. Men ikke den uvitenheten som rammer andre. Egen uvitenhet. Dette ble litt tøysete. Jeg må snekre noen tankebroer, tror jeg.
Ha en god dag :-)
Ikke vanskelig å forstå det du skrev. Og en god dag ønskes deg også.
SlettAnnemor, det skjedde noe rart med PC-en min før jeg fikk skrevet at jeg håper å få se tankebroene dine når de er snekret ... så jeg sier det nå.
SlettTenkverde ord. Har ikke tid akkurat nå å filosofere videre. Det jeg vil si er at du nok er inne på noe velidg viktig. Så feil det kan bli når vi tror vi handler rett, men samtidlig ikke tar oss tid til å lytte på den som man tror at man hjelper. Det er jo den skyld som hjelpere, ikke minst profesjonelle hjelpere, må leve med jo lengre tid man arbeider med mennesker og som senerer oppdager at det som man trodde var riktig var skadelig. Hvis vi har et åpent sinn er det der mange av oss hamner. Når jeg var ny psykolog hadde jeg en kollega som sa at jeg som ny ikke bar på så mye skyld ennå, som for eksempel hun som hadde arbeidet i over 20 år. Hun var likevel en godt ettersøkt behandler, og kanskje akkurat derfor. Hun var beredt til å se seg selv med åpne øyne.
SvarSlettØnsker deg en god fredag! :)
Takk. Jeg begynte å gråte da jeg leste dette. Det er så uendelig godt, vakkert og fint å lese slike ord fra en psykolog.
SlettDet er ikke tid for ord nå, nå har jeg behov for å være i det jeg føler.
Skriver mer senere.