torsdag 23. august 2012

Hva er voldtekt?


Jan Eggum får kritikk for twittermeldinger om voldtekt:

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hordaland/1.8291174

Og jeg fikk en knute i magen av det han har skrevet. Og av denne twittermeldingen. Fra en kvinne:

"Jeg sier at vi må tåle å diskutere alle sider og syn på hva som voldtekt, og tørre å se problematikken fra mannens side"

Min første tanke er: Vi har sett problematikken fra mannens side siden tidenes morgen, for faen!!!!!

Men jeg kjenner ikke konteksten som dette var skrevet i, så jeg har ikke svart. Jeg har ikke tid og ro til å sette meg inn i det før mandag, for jeg har gjester. Så dette får vente. Jeg håper at Eggum og tørre-å-se-kvinnen får klare svar fra andre.

Min andre tanke er: "But what about teh menz??!!!!"  Kan vi ikke få en slutt på dette snart? Vær så snill?

Min tredje tanke er: I 1988, da jeg og andre som var aktive på Støttesenter mot incest gikk ut i mediene med problematikken fra ofrenes side, presterte Arme Wam og Mannsrolleutvalget noen fantastiske eksempler på "But what about teh menz??!!!!" i mediene. Jeg har noen utklipp fra den tiden, og noen svar fra oss i SMI som ikke var interessante nok til å komme på trykk. Jeg skal legge dem ut etterhvert.

Avslutter nå med Mannsrolleutvalgets sluttrapport:

http://www.regjeringen.no/upload/kilde/odn/tmp/2002/0034/ddd/pdfv/154778-nou1991-3.pdf





8 kommentarer:

  1. Huff og uff!
    Jeg tenker alle de kvinner og menn som med stor angst fortalte, om de sexuelle overgrepene de hadde vært utsatt for, på mitt kontor. Det her er traumer som setter spor!
    Vi har fremdeles en veg å.
    Hvis menn går i forsvar når det snakkes om voldtekt og liknende, da synes jeg at de som har barn skal tenke over om det skjedde deres barn.

    Jeg vet ikke sammenhengen der Jan Eggum har skrevet det her. Når man leser de enkelte setningene, da lurer man. Skal bli interessant å lese det du skriver om det her temaet.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk til deg på vegne av alle som har hatt behov for å fortelle sin historie og ble møtt med en som kunne ta imot den!

      Når det roer seg i livet mitt, kommer jeg til å skrive om hvordan "det alle vet" har rett til å overskygge og kneble enkeltstemmene som vet noe annet.

      Jeg følger en del unge, selvtenkende muslimer på Twitter, og kjenner meg jeg igjen i "den som viser fram et problem,, blir til problemet".

      Her i Norge risikerer man ikke å bli trakassert, fengslet, drept for å tenke selv. Men den som griper fatt i sine egne problemer og skader og vil gjøre noe med dem, er i stor fare for å bli ...

      ... bli hva?

      Marginalisert?
      Utdefinert?


      Slett
  2. Å se problematikken fra mannens side???
    Jeg blir stum, og tenker tilbake på da jeg selv opplevde dette som svært ung. Nei, det var IKKE min skyld, og NEI jeg finner ikke noe formildene, når en mann tvinger en ung jente til sex, og truer med å banke en opp hvis man protesterer. Jeg var livredd, og så skal jeg se det fra mannens side????

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk fro respons, Bibbi. Det er så viktig at den enkelte ser det fra sin side. I teorien er vel de fleste enige om det.

      Og når et voldsoffer ser ting fra sin side, blir det tolket og behandlet som en krenkelse av voldsutøveren.

      Slik ser det ut ... fra min side.

      Skriver mer senere, når knuten har løst seg opp i enkelttråder.

      Slett
  3. Kan bare skrive, har lest.
    Er lei av at mann skal komme med sine vanlige klager. Voldtekt er sjeledrap. Og det tar et liv å forsøke å sette sammen sjelen sin igjen.
    Mormor

    SvarSlett
    Svar
    1. Annemor, takk for disse ordene.

      Jeg er så ferdig med det nå:

      Ferdig med å stadig bli oppfordret til å se ting fra en annens synsvinkel når jeg strever med å se mitt liv fra min egen synsvinkel.

      Det kommer til å skje, igjen og igjen, også i framtiden, det vet jeg.

      Og jeg øver meg i å si "nei".

      NEI!

      JEG VIL IKKE!!!

      Jeg vil ikke syns synd på andre før jeg har sett meg selv.



      Slett
  4. -Annabella-

    Er så enig med dere!
    Min erfaring er at her til lands skal man møtes på midten.
    Enklest det så slipper man konflikter.

    "Jada, jeg hører hva du sier og han skulle ikke ha gjort slikt, men hva gjorde du da?"
    "Vet han gikk over grensen,men har aldri du gjort det? Ingen er perfekte vet du."
    "Han har jo gått videre, da syns jeg du også skal det så blir vi ferdige med dette."

    Man blir ikke tatt på alvor. Enkelt og greit. Det man sier skal alltid måles i "du er ikke alene om det", "andre har det også slik", hva med han?"...

    Vi kvinner må for all del ikke tenke på oss selv. Til og med når vi opplever overgrep skal vi for all del ikke tenke på oss selv.
    Vi må selvsagt ha mer empati og selvinnsikt enn som så!
    Fy, kvinne! Skjerp deg! Ta deg sammen!

    SvarSlett
    Svar
    1. Så sant, så sant!

      Det burde være en menneskerett å fortelle vår egen historie, beskrive det vi har opplevd, fra vår personlige, subjektive synsvinkel.

      Slik er det dessverre ikke.

      Og det er trist at jeg nå syns jeg må tilføye at "fortelle sin egen historie" ikke betyr det samme som "insistere på at det jeg sier er den fulle og hele og eneste sannheten"

      Slett

Merknader, spørsmål og saklig uenighet mottas med glede.

Og kanskje du har erfaringer du vil formidle?

Legg gjerne inn lenke til relevante innlegg fra din blogg - jeg liker bloggdialog.

Det har vært mye spam i det siste, så jeg har gått over til moderering.