31.12:
Jeg vil legge til her at jeg ikke pleier å gå så grundig i baklås.
I dette tilfelle var det nok en kombinasjon av stress og for lite søvn en del av forklaringen.
Dessuten har jeg jo både en borderlinediagnose og en fibrodiagnose ...
Hvilken unnskyldning har yrkeshjelpere , når de går like grundig i baklås om hva som feiler et medmenneske?
Nei da, jeg skylder ikke på System 1, den
lille mannen som hopper opp og ned i hodet mitt. Han gjør bare jobben sin, han.
Men det er
unektelig mer behagelig å kunne si "Jeg gjorde en System 1-feil" enn
å innrømme at jeg er en påståelig gammal kjerring uten inn-linjer, noe en
hjelpsom og hyggelig drosjesjåfør sannsynligvis tenkte om meg for noen dager
siden.
Jeg skulle gjerne
bedt ham om unnskyldning og sagt "Jeg tok feil, du hadde rett". Dessverre
er det små sjanser for at vi møtes, og det er enda mindre sjanser for at jeg
ville kjenne ham igjen. Så jeg sender unnskyldningen min ut i det offentlige
rom i stedet.
Samtidig får jeg vist
et klart eksempel på hva System 1 kan stelle i stand av problemer. Dette er så
pinlig at det er helt på grensen av hva jeg vil utlevere av egne dumheter, men
jeg holder meg for nesa og hopper uti:
Husker dere losstreiken og de 2000 passasjerene på
cruisebåten "Vision of the Seas" som måtte busses til Gøteborg? Jeg
var en av dem, jeg valgte det som skriveferie denne gangen.
Og turen begynte
med at jeg satte meg i en drosje på bussterminalen og sa til drosjesjåføren at
jeg skulle til cruiseskipterminalen.
Han visste hvor
det var, sa han, han hadde nettopp kjørt noen andre dit, sa han, og der var det
lainet opp en masse busser, for passasjerene skulle til Göteborg.
Han kjørte i vei,
og vi småpratet hyggelig helt til vi nærmet oss kaia og jeg så et skip fra
COLOR LINE!!!!
Stopp! Sa jeg. Dette
er feil! Sa jeg. Jeg har sjekket på internett! Sa jeg. Og cruisebåtene anløper
ved Aker Brygge! Sa jeg. Borte ved festningen! Sa jeg.
Han forsøkte å
forklare – igjen – at han nettopp hadde
satt av passasjerer som skulle med Vision litt bortenfor der vi nå var. Og den
lille mannen i hodet mitt hoppet så fort og intenst jeg var så forelsket i
min egen gugling at jeg koplet helt ut det han sa og laget meg et alternativt
scenario der det var Color Lines passasjerer
som skulle busses til Gøteborg. Pinlig … men jeg får fortsette. Det blir
kanskje en morsom historie etter hvert.
Til slutt ga den
hyggelige drosjesjåføren opp å nå inn til meg og kjørte meg til Aker Brygge. Og
satte meg av der. Kunden har alltid rett, særlig påståelige gamle kjerringer
uten innlinjer.
Etter en del leting fant jeg riktignok fram til en cruiseskiperminal – som var stengt og folketom. Og guglet igjen og fant ut at jeg skulle til Filipstad-kaia. Der Color Line var, ja. Dit drosjesjåføren hadde kjørt meg, ja.
Ja, ja … ingen vits i å dumme seg ut hvis man ikke lærer av
det, så jeg legger til:
MORALEN ER: Når noen prøver å nå fram til meg med viktig
informasjon … Da er det lurt å sjekke det de sier før jeg avviser det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merknader, spørsmål og saklig uenighet mottas med glede.
Og kanskje du har erfaringer du vil formidle?
Legg gjerne inn lenke til relevante innlegg fra din blogg - jeg liker bloggdialog.
Det har vært mye spam i det siste, så jeg har gått over til moderering.