Bitten Schei: www.mothercourage.no. Hun skriver blant annet i "Det er aldri for sent å bli et lykkelig barn":
Kanskje mine små fortellinger kan få mennesker til å forstå at skal de bli sunne og hele, så må de gjøre noe som er større enn seg selv. Og min historie er først og fremst til deg som har fått mange sår i livet ditt. Dine nederlag er dine rike gaver. Du må våge vrenge innsiden ut for at både du og verden skal bli hel. Det kan du gjøre ved å arbeide med mennesker som har det verre enn deg. Ja, for det er alltid noen som har det verre.Denne siden ga meg en gammel, velkjent, sakkarinvammel misjonsfloke i magen. Tanken som løste opp floken, var:
"Jeg vil ikke bli hjulpet av mennesker som vil bli sunne og hele av å arbeide med meg. Når jeg har det vanskelig, vil jeg bli hjulpet av mennesker som er sunne og hele!"
Dette er min umiddelbare reaksjon, fra mitt ståsted på vrangen av Normal.
Bitten Schei har funnet sitt ståsted og sine løsninger, og det respekterer jeg.
Samtidig har jeg ikke respekt for at hun beskriver sine løsninger som universelle løsninger - og ser ut til å mangle respekt for alle andre løsninger:
"Glem coaching og alle terapeutiske metoder som ikke fører deg ut på handlingens vei. Gjør noe godt for andre, du trenger ikke reise til Afrika. Det er sårete og utstøtte mennesker overalt. Da finner du deg selv."
Noen ganger begynner jeg nesten å tro på synkronisitet - jeg kladdet på noe om "livskraft" i går kveld, som gikk ut på det motsatte av dette: Vi kan bare hjelpe andre så langt som vi har hjulpet oss selv.
Nå tenker jeg:
Sår i livet = nederlag = rike gaver???!!!!Jeg blir sint. Og har behov for å tenke gjennom hva jeg er sint for.
Det forrige innlegget mitt var: Er det tabu å hevde at voksne skader barn?
Nå tenker jeg: Er det tabu å merke at vi ble skadet?
Er det, på rettsiden av Normal, feil å arbeide med å helbrede skadene?
Er det, på rettsiden av Normal, feil å arbeide med å helbrede skadene?
Egoistisk, kanskje?
Negativt?
Negativt?
Nå lar jeg hele problemstillingen henge i lufta. Jeg vil tenke nærmere gjennom det, lese mer om hva Bitten Schei står for, før jeg skriver mer.
Jeg avslutter med et sitat til fra hjemmesiden og et spørsmål til deg som leser dette innlegget: Hva tenker/mener/føler du?
Og at du må gjøre det med uselviske handlinger, ikke for pengenes sin skyld, og ikke med prat. For verden er full av folk som prater, som etter at de har snakket, går hjem og lever sine vanlige liv i trygghet på alle mulige måter uten å måtte risikere noen ting. Slik endrer ikke verden seg. For endringen starter innefra, du må gjøre noe uten tanke på ditt eget ego eller for å bli anerkjent. Du må gjøre det for at du skal bli deg selv. Og forstå at du er god nok som du er, og at din oppgave og plass i verden er viktig.
Fortsettes i kommentarfeltet og her:
http://ingridvaa.blogspot.no/2012/05/respons-til-deviktida.html
For meg er dette reprise av barndommens undertrykkende budskap.
SvarSlettMisjonsodør, joda, jeg kjenner den. Og jeg liker den dårlig.
Min første tanke, er hun som har skrevet dette religiøs?
SvarSlettSkal jeg finne noen, som har det verre, og så hjelpe dem, og slik skal jeg bli bedre?
Tror det et greit å ha et avklart forhold til seg selv og egne problemer, hvis man skal hjelpe.
Jeg synes det er helt greit, at andre tenker anderledes, og finner sin vei, men ikke at det fremstille som "det store budskapet", og den eneste rette vei. Det blir for meg, å mene noe, og si at andre skal mene det samme, for det er rett.
For meg blir det lite gjennomtenkt.
Takk for innspill, gamle ugle og Bibbi.
SvarSlettMisjonsodør, ja. Religiøst ... det var min første tanke. Jeg må lese mer på siden før jeg kan si noe om det.
Den andre tanken var: Positivøst. Preget av den positive tenkingen som har sin rot i mange religioners giftige pedagogikk og trang til å beskytte Makten mot Avmaktens anklager.
Jeg kjenner den samme eimen når jeg er innom hjemmesiden til Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse - og begynner å kjenne den i "Erfaringsnettverket".
Men det er mine umiddelbare reaksjoner, basert på mine skadelige erfaringer med giftig pedagogikk irørt sakkarin.
Jeg har behov for å pizzaprosesse dette: "Hvor er kornet av sannhet?" og "Hvor mye av reaksjonen min skyldes gammel gørr?"
Jeg tenker, hjelper jeg et annet menneske, så er det fint å kunne bidra, men det gjøres ikke som en del av egen tilfriskningsprosess.
SvarSlettEnig. Nå har jeg forresten sett nærmere på hjemmesiden, og jeg hadde nok fått et helt annet inntrykk om jeg hadde sett innslagene om solidaritet først.
SlettJeg har også lest litt der, og synes nok det er litt blandet, det som står her. Selvfølgelig er det bra å hjelpe andre, men som Bibbi sier, ikke for å bli frisk selv. Litt i tråd med å tenke på noe annet enn dine egne greier, noe som ikke holde i lengden, er min erfaring
SlettOg jeg reagerte vel spesielt på noen av formuleringene i den historien du refererte fra.
Jeg sendte nettopp en epost:
SvarSlettKjære Bitten Schei
Via Erfaringsnettverket på Facebook kom jeg inn på ditt innlegg "Det er aldri for sent å bli et lykkelig barn"
Det er en del setninger der som jeg reagerer sterkt på, og jeg har luftet reaksjonene i bloggen min:
http://ingridvaa.blogspot.com/2012/05/blir-vi-sunne-og-hele-av-arbeide-med.html
Jeg skrev blant annet:
Bitten Schei har funnet sitt ståsted og sine løsninger, og det respekterer jeg.
Samtidig har jeg ikke respekt for at hun beskriver sine løsninger som universelle løsninger - og ser ut til å mangle respekt for alle andre løsninger:
"Glem coaching og alle terapeutiske metoder som ikke fører deg ut på handlingens vei. Gjør noe godt for andre, du trenger ikke reise til Afrika. Det er sårete og utstøtte mennesker overalt. Da finner du deg selv."
Mener du virkelig det du skriver her?
Og hva mener du ellers om de synspunktene som kommer fram i dette innlegget og i kommentarene?
Jeg informerer for ordens skyld om at denne henvendelsen er kopiert inn i bloggen min, og at et eventuelt svar fra deg også kommer til å bli sitert.
Hilsen Ingrid Johanne Vaalund
Vel. Skadet barn kan hjelpe andre helt klart. De kan også med hell få det bedre med seg selv, ved å være til stede for og hjelpe andre som trenger det. Er vel ikke verre enn det. Fokus på bare ens egen sorg/traume osv, over lang tid kan skape større sår. Så er det heller ingen tvil om at det finnes mange med en vanskelig bakgrunn og livssituasjon og det skal i høyeste grad tas på alvor. Men Bitten er helt klart inne på noe vesentlig i forhold til det å hjelpe seg selv og andre. Ha en nydelig dag der ute. Ta vare på livet og vær til for hverandre. Det beriker alle :)
SvarSlettMange takk for innspill, devikti! Det er fint når tilbakemeldinger tvinger meg til å tenke nærmere på det jeg mener.
SlettResponsen min ble så lang at den er i eget innlegg som heter "Respons til DeViktiDa"
Jeg er svært interessert i hva du mener om den.