fredag 20. januar 2012

"Sånt snakker man ikke om"

Som et apropos til forrige innlegg legger jeg inn en kronikk jeg skrev i 1988.

Det blir stort nok til å være leselig hvis man bare klikker på bildet ofte nok.






4 kommentarer:

  1. Vet du, i kveld begynte å tenke på hvor utrolig mye jeg har lært at man ikke skal snakke om. Helt alminnelige menneskelige ting.
    Når jeg tenker på det, ja da lurer jeg på hva det egentlig var tillatt å ytre seg om?

    SvarSlett
  2. "Har vi det ikke hyggelig nå, da, dere?"

    SvarSlett
  3. GU, det slo meg plutselig at "har vi det ikke hyggelig" ikke bare var gjennomgangstema i en viss gren av familien min -- det kan være en drivkraft bak positivitetspushing.

    SvarSlett
  4. Jeg har tenkt en del på hvilke krefter det var som gjorde meg til et pleasing child. Og jeg har vel kommer til at det var en slags treenighet det. Det var 1)omsorgsgiveres egen indre støy, altså psykologi,2) konvensjonene, også i min sammenheng i en gren av slekta, altså sosialt, inkludert "har vi det ikke hyggelig" pluss Polyanna og 3) en fryktelig form for kristendom som fungerte som produksjonsenhet for selvforakt og undertrykkelse, altså massiv autoritær ideologi av synd og skyld.

    En grusom blanding for et lite barn, som ble til en som lever for andre ja. Og de hadde ingen anelse nei, om hva dette førte til.
    Når alt kommer til alt, det er fantastisk at man har overlevd, tenker jeg fra tid til annen.

    SvarSlett

Merknader, spørsmål og saklig uenighet mottas med glede.

Og kanskje du har erfaringer du vil formidle?

Legg gjerne inn lenke til relevante innlegg fra din blogg - jeg liker bloggdialog.

Det har vært mye spam i det siste, så jeg har gått over til moderering.