lørdag 21. januar 2012

Natt til åttende mars, 1987


natt til 8. mars
drømte jeg en pen ung mann
med slips og dokumentmappe som sa:
”vi skal drepe deg og din datter”
jeg ble redd
skal vi sitte inne og skjelve i all evighet?
tenkte jeg
pokker heller, tenkte jeg
jeg ba noen passe godt på henne
og gikk trassig ut på gaten
livredd.

han viste meg et blodig sverd
”du trodde du kunne beskytte henne?”
han ga meg skaftet
holdt spissen mot sitt eget bryst
”jeg drepte din datter, nå kan du drepe meg”

jeg sparket ham i skrittet og løp hjem

de drepte ikke min datter
de gjorde noe verre
hun blødde fra underlivet
jeg tok henne på sykehus
de hadde satt inn et pessar
hun var tre år gammel
de sa det var nødvendig
”ingen vet hva som kan skje henne, med den moren”
hvite frakker nikket alvorlig sin enighet
og så straffende på meg

jeg satt ved min datters sykeseng
hun sov
ingen hadde tatt av henne kjolen
med blod og oppkast på
ansiktet var dødt
hun hadde mistet verden
hun hadde mistet sin tro på verden
hun hadde mistet sin plass i verden
den jeg var så glad for at hun hadde bevart
jeg, som selv hadde mistet min
da jeg var på hennes alder
jeg gråt
jeg var alene mot de hvite frakkene
som alltid hadde rett




13 kommentarer:

  1. Jeg leser og jeg kjenner på smerte.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, gamle ugle. Det gjør godt å få respons.

      Slett
  2. Dett er vondt å lese, og svært trist Ingrid.

    SvarSlett
  3. Jeg føler med deg, Ingrid og beundrer din evne til å finne ordene og ditt mot til å dele.

    SvarSlett
  4. Takk for tilbakemeldinger, Bibbi og Gerd. Det var skrevet i 1987, for 24 år siden, og det var en drøm. Min reelle virkelighet var ikke slik. Ikke så ... fysisk.

    Som drøm kan det tolkes på flere måter:

    Som hjernens forsøk på å advare meg mot visse faresignaler i omgivelsene som pollyannafilteret mitt silte vekk.

    Eller, fra en Voice Dialogue synsvinkel, som et ekspertpanel av daværende kontrollerende delpersonligheters forsøk på å få meg til å bryte kontakten med "barnet som ikke vil dø".

    Når jeg ser på det nå, henger det kanskje sammen: Denne drømmen varslet om problemene jeg skulle få i helsevesenet, og problemene oppsto nettopp fordi jeg hadde beveget meg inn i et tabuområde. De hvite frakkene som alltid har rett kan ha vært vanlige indre voktere av "normalt" i vårt samfunn - beskyttere av den giftige pedagogikken som Alice MIller beskriver.

    Hva mener du, Gerd?

    SvarSlett
    Svar
    1. Tror nesten vi må ta det spesifikke i en samtale, Ingrid - en drøm må alltid forstås utfra personens egen referanseramme og situasjon. Jeg kjenner ikke godt nok til hvordan livet ditt var for 24 år siden selv om jeg jo vet litt. Det kan føre helt galt av sted om jeg gir forslag til tolkninger uten en dialog underveis.

      Generelt vil jeg si at vi fra "Voice Dialogue" synsvinkelen noen ganger ser drømmer som et varsel fra en eller annen form for indre intelligens som forutser noe som faktisk vil kunne skje i virkeligheten. Imidlertid er drømmer i de fleste tilfeller vinduer til dypere forståelse av våre indre "selv" og hvordan disse samspiller med hverandre og med andre mennesker i vår nærhet. Drømme-jeget representerer da sider (selv) som du identifiserer deg med (primary selves).
      Andre mennesker (og dyr, gjenstander osv) i drømmen tolker vi som representanter for fornektede sider i oss selv som ber om oppmerksomhet.

      Slett
    2. Glemte å si at en måte å finne det ut på er å fasilitere skikkelsene i drømmen.

      Slett
    3. Takk for oppklarende respons; Gerd. Gleder meg til å snakke med deg.

      Slett
  5. Jeg er en som drømmer mye når jeg sover, og enkelte drømmer er sterkere enn andre.
    Av og til tror jeg, at i drømmene kommer den egentlige meg frem. Sier dette, da jeg er inne i en periode med drømmer, der jeg går langt tilbake i min fortid, og jeg selv er handlekraftig med i drømmen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Virker logisk på meg, Bibbi! Lykke til videre i drømmeutforskingen!

      Slett
  6. Jeg har hatt stor nytte av drømmer, oppfatter det som beskjeder fra deler av meg selv som jeg ikke alltid er så i kontakt med.

    Jeg har også erfaring med en slags form for halvsøvn, noen ville vel kalle det selvhypnose, men jeg har aldri fulgt noen instruksjoner. Imidlertid får jeg mye bilder opp, i tillegg til farger og mønstre.
    Er til god hjelp dette, for å lytte til seg selv. Bruker ofte litt til før jeg får tak i hva det betyr for meg, men aner ofte en eller annen umiddelbar retning med en gang. Fargene og mønstrene førte meg i en periode tilbake til livet mitt før jeg fikk språk, altså da alt var kropp og sanser. Når det dukker opp nå, da vet jeg at jeg har kontakt helt ned.

    Har vel en oppfatning av at drømmer og lignende best tolkes av den som har dem. Har aldri forholdt meg til drømmesymboler ala Jung f.eks.
    Jeg har også skrevet ned en del drømmer. En helt spesiell drøm gjentok seg, og jeg forsto til slutt at det nærmest var nøkkelen til kodene mine. Med den var veldig mye annet tilgjengelig.

    Veldig sterke saker denne drømmen din Ingrid, følelsesmessig sterk kommunikasjon.

    SvarSlett
    Svar
    1. Enig om drømmetydning. Som Piet Hein skrev:
      "Alting er enten konkav eller -veks,
      så alt hvad du drømmer er noget med sex."

      Hvem var det som sa at noen ganger er en sigar bare en sigar?

      Gerd har vært en svært effektiv samtalepartner med noen skremmende drømmeskikkelser i et års tid nå. Noen ganger er det greit å ha en utenforstående med inn i ... (leter etter ord) ... knutene?

      Slett
  7. Takk for mange fine innspill! Jeg kommer tilbake til dette kommentarfeltet i morgen for å plukke opp trådene; nå er jeg sliten etter å ha lagt ut et nytt og vanskelig innlegg.

    SvarSlett

Merknader, spørsmål og saklig uenighet mottas med glede.

Og kanskje du har erfaringer du vil formidle?

Legg gjerne inn lenke til relevante innlegg fra din blogg - jeg liker bloggdialog.

Det har vært mye spam i det siste, så jeg har gått over til moderering.