Tilføyelse noen timer senere:
Dette er blitt lest av mange, så jeg vil påpeke at
jeg skrev i min epost til politiet at det var "til ettertanke".
Hvis det jeg skrev fører til at noen tenker seg om
før de kommer med liknende råd, hadde det vært fint.
Likevel er ikke målgruppen politi eller andre yrkeshjelpere,
målgruppen er mennesker som meg,
som har vokst opp med vissheten om at
"Alt er bra, det er bare jeg som er feil",
og som har fått store problemer på grunn av det.
Som bakgrunnsstoff setter jeg inn en lenke til
Det handler riktignok om sosialarbeid,
men det overordnede temaet er at
et verdig samfunn er et samfunn uten institusjonell ydmyking.
Lenke sendes til post.oslo@politiet.no
I går hadde Dagsrevyen en reportasje om en kvinne som ble ...
Slått bevisstløs på gata fordi hun er svart
Og innsatslederen i Oslo politidistrikt hadde følgende råd til kvinnen:
– Jeg vet du har det vondt nå, men prøv å se framover. Dette er en by som skal være trygg for alle. Gå ut og ha det gøy fortsatt.
Det er utvilsomt velment som bare det, og samtidig vet jeg at jeg hadde mislikt sterkt å høre noe slikt i en liknende situasjon.
Hva er det beste han kunne sagt?
Mitt forslag er: "Jeg håper du kan være sammen med gode venner nå, som tar vare på deg, lar deg avreagere og gir deg anledning til å snakke ut om det som har skjedd."
Andre forslag?
Relevant innlegg:
Godt poeng. Politimannens replikk er typisk for vår tid, og som du sier, sikkert godt ment, men ureflektert, vil jeg si. For det kan høres ut som: Og så må du ikke gjøre deg selv til offer for lenge da.
SvarSlettJeg applauderer ditt forslag.
Ja, der har vi dette med angsten for "offerrollen" igjen. Hensikten er å være hyggelig og si noe positivt, og resultatet er en benektelse av det som har skjedd kvinnen, noe som i praksis blir en benektelse av hennes identitet og integritet.
SvarSlettTenker at det er litt hjelpeløshet ute og går her. Forundelig hvor lite vi klarer forholde oss til følelsesmessige reaksjoner.
SvarSlettHva med å se det i sammenheng med setningen før? Dette er en by som skal være trygg for alle. DERFOR mener han nok - Gå ut og ha det gøy... Ikke overanalyser absolutt alt!!!
SvarSlettHjelpeløshet - helt enig.
SvarSlettOg når det gjelder hendelser som jeg reagerer med ubehag på, har jeg funnet ut at det er greit å dele dem opp i elementer:
I dette tilfellet blir det slik, fra min synsvinkel ...
Bakgrunn: hjelpeløshet
Hensikt: vennlighet
Handling: usynliggjøring
Resultat: ubehag
Vel å merke, og igjen bare fra min synsvinkel: Da jeg var yngre, hadde resultatet vært skyld/skam - da hadde jeg registrert den gode hensikten, og resultatet hadde vært "alt er bra, det er bare jeg som er feil"
Jeg skjønner også at han mener det godt. Allikevel reagerer jeg, og det må jeg ha lov til.
SvarSlettJoda det er vel og bra, men engasjer dere i det som faktisk skjedde med stakkars jenta. Det er jo verdt å diskutere og mene noe om. At en politimann har sagt noe på en klønete måte er jo å "koke suppe på spiker" siden dere mener han mente godt... Det dere bedriver er etterpåklokskap og det er jo en ganske nøyaktig vitenskap. Han stod det i en unaturlig setting med et kamera opp i ansiktet. Tenk på det også. Dette mener nå jeg da.
SvarSlettAnonym, takk for respons. Jeg må innrømme at jeg ble svært nysgjerrig: Hvordan vet du at jeg overanalyser absolutt alt?
SvarSlettSlik jeg ser det, har jeg et behov for bakkekontakt i livet mitt, og jeg analyserer så mye jeg må for å dekke dette behovet - som ikke lar seg dekke ved at jeg bare forholder meg til andres gode hensikter.
Anonym, du skrev: "Hva med å se det i sammenheng med setningen før? Dette er en by som skal være trygg for alle. DERFOR mener han nok - Gå ut og ha det gøy... "
Og hvor er bakkekontakten i dette? Byen SKAL være trygg for alle, og byen har jo nettopp vist, på en meget håndfast måte, at den ikke var trygg for Jessica Kiil. Hva er da logikken i å råde henne til å gå ut og ha det gøy?
For meg handler ikke dette spesielt om denne politimannen. Han kan jeg gjerne være raus ovenfor. Men dette eksemplet kan brukes til å belyse en tendens vi har, opplever jeg, til å skulle koste alt under teppe. Det er som vi sier til barna - ikke gråt, det er ikke noe å være lei for osv osv. Og dette har ført med seg mye smerte for mennesker.
SvarSlettVi trenger å få være i opplevelsene våre, anerkjenne de følelsene vi har, før vi liksom blir bedt om å gå videre.
Sånn ser jeg det.
Gamle ugle, du aner ikke hvor godt det er å møte en som forstår det jeg skriver! Forresten, jeg tror at du vet det like godt som jeg, ved nærmere ettertanke!
SvarSlettAnonym, jeg så ikke det andre innlegget ditt før mitt første innlegg var publisert. Her er svar på det neste du skrev:
SvarSlettJeg setter stor pris på responsen din, for jeg har inntrykk av at det du skriver er helt i tråd med det mange "normale" tenker. Derfor skal jeg skal svare så grundig og skikkelig jeg kan. Skal vi se ...
Du skrev: "Joda det er vel og bra, men engasjer dere i det som faktisk skjedde med stakkars jenta. Det er jo verdt å diskutere og mene noe om."
Dette er nok en svært "normal" reaksjon, og fra mitt ståsted ser den slik ut:
Du setter to problemer opp mot hverandre: rasisme mot den velmente uvitenheten som gamle ugle og jeg skriver om. Og du hevder at det ene er viktig og det andre ikke er "verd å diskutere og mene noe om".
Du mener vel ikke at du har rett til å diktere hva jeg skal velge å skrive i min blogg? Dette er ikke en antirasistisk blogg. Jeg håper vikelig at det er mange som engasjerer seg i det rasistiske angrepet mot kvinnen, og det er ikke dagens tema her, for dette er, blant annet, en blogg om hvordan "normalt" ser ut fra vrangen.
Rasisme er anerkjent som et problem i storsamfunnet, blant de "normale". Men storsamfunnet er ikke så opptatt av skadevirkningene og ydmykelsene som er et produkt av velment uvitenhet.
Du skriver videre: "At en politimann har sagt noe på en klønete måte er jo å "koke suppe på spiker" siden dere mener han mente godt... "
Politimannen får mange pluss-poeng for velmenthet. Og ingen poeng for uvitenhet om hvordan man skal møte et menneske i krise.
Og det du påpeker her kommer også rett fra et "normalt" synspunkt, slik jeg ser det: 'Når hensikten er god, har du ingen grunn til å klage.' Fra mitt ståsted på vrangen er det viktig BÅDE å anerkjenne gode hensikter OG se på hva som blir gjort.
Så avslutter du med: "Det dere bedriver er etterpåklokskap og det er jo en ganske nøyaktig vitenskap. Han stod det i en unaturlig setting med et kamera opp i ansiktet. Tenk på det også. Dette mener nå jeg da."
Her har vi to "normale" argumenter: Det er feil å beklage seg over noe som har skjedd, og det er viktig å prøve å forstå hvorfor det skjedde.
Ja, han hadde et kamera i ansiktet. Men var settingen ellers så unaturlig for en innsatsleder? Snakker ikke politifolk på gata ofte med mennesker som har vært utsatt for vold?
Ja, jeg tenker på alt dette, og jeg har full sympati med politimannen. Jeg har sagt mye dumt og ubetenksomt i løpet av livet. Og, som politimannen, er jeg ikke synsk. Uten at noen forteller meg at det er dumt og ubetenksomt, fortsetter jeg med det.
Det vi sier er et utslag av våre holdninger og verdier. Og, for å sitere fra det jeg har lenket til i forrige innlegg, er det viktig å tenke på "... det vilkårslause menneskeverdet, rett og slett fordi det er basis. Med gode haldningar når det gjeld menneskeverd, kan kvar og ein omsetja det synet til handling om det gjeld rase, kjønn, sex, tru, helse, alder.. Ja, rekka er utømeleg."
Takk for at du formidlet det du mente, slik at jeg fikk anledning til å svare fra min synsvinkel.
Hei igjen Ingrid. Du skriver så tydelig, det er en fryd å lese. Jeg mener motstemmer som våre trengs. Og det er godt å vite at en ikke er alene, da føler man seg ikke så feil.
SvarSlettIbsen skrev om den kompakte majoritet, tenker av og til på det.
Takk, gamle ugle. Godt å høre for en som har snakket mye for døve ører
SvarSlett"Ibsen skrev om den kompakte majoritet, tenker av og til på det."
Et svært godt bilde! <3
Det er grunn til å reagere at en politimann sier noe slikt i en sånn situasjon, ja. Jeg ville oppfattet det som lite innlevende, om det var meg.
SvarSlettStemmer, Sigrun, og mer, for mitt vedkommende.
SvarSlettJeg er blitt møtt på denne måten flere ganger, og det førte til at jeg gikk helt i baklås: Ble nummen, psykisk lammet, og det tok lang tid før jeg greide å reagere på den opprinnelige krisen.
Alt ble så mye bedre da jeg fikk knaggen "velment uvitenhet" som jeg kunne henge slike råd opp på, slik at jeg ikke tok dem inn over meg og lot dem komplisere livet mitt.