A L Kirkengen: Om å bli truffet

I dag kom jeg over en fin artikkel i "Tidsskrift for Den norske legeforening":


A L Kirkengen: Om å bli truffet


Den begynner slik:

"Å bli truffet av filosofiske tekster kan være både en smertefull og en forløsende erfaring. En slik dobbel erfaring har hendt meg gjentatte ganger, slik som da jeg leste antologien The body in medical thoughts and practice, redigert av medisineren og filosofen Drew Leder fra Loyola College Baltimore, og boken The decent society av filosofen Avishai Margalit, tidligere professor ved Harvard University Boston, nå ved Hebrew University Jerusalem.

Bøkenes felles anliggende er refleksjoner over forholdet mellom enkeltmenneskets (av)makt og samfunnsinstitusjonenes makt, et forhold der kroppen står sentralt, som berøringsflate eller forhandlingsfelt.

Smerten ved å lese Margalits bok skyldtes denne gangen at bokens budskap gjorde det tvingende nødvendig for meg å revurdere noen faglige tatt-for-gittheter. Budskapet pekte på en spesiell type blind flekk. Jeg ble nødt til å vedkjenne meg at min medisinsk-faglige sosialisering hadde gjort meg enøyd.

Forløsningen skyldtes at filosofens faglige blikk og analytiske dybdesyn tilbød meg et utvidet perspektiv. Han ”gjorde” meg seende slik som riktig gode lærere, veiledere og tenkehjelpere kan gjøre det."


Og slutter slik:

"En humanmedisin uten teori om menneskets livsmål og hensikter er ikke human. En medisinsk praksis uten kunnskapsfundament om den levde kroppen er ignorant. En medisin uten respekt for menneskets helhet, i Cassells ånd, er, slik Margalit sier det, ”indecent”, uanstendig."




Jeg får ikke sagt noe glupt og treffende om dette akkurat nå - ordene klumper seg sammen til en uforståelig masse.