Twitter er ikke det
beste forum når man vil avklare noe, så jeg inviterer deg til dialog om to av Twitter-påstandene dine:
«Enhver vellykket person har en smertefull forhistorie. Enhver smertefull forhistorie har en suksessrik avslutning. Så godta smerten og gjør deg klar til suksess!»
«Menneskeverdet er absolutt, det finnes ingen unntak.»
Før jeg skriver mer, vil jeg lenke til den konteksten
som du formidlet etterhvert:
Og legge inn et
skjermbilde:
«Suksess» er ord jeg misliker og
bruker minst mulig, for jeg mener at livet har så mange andre og mye viktigere verdier.
Og jeg følger betydningen i disse definisjonene:
suksess - framgang (frem-), furore, gjennombrudd, hell (Norske synonymer)
suksess - vellykket utfall (Bokmål)
suksess - hell, lykke, framgang, heldig utfall (Fremmedord)
Hvilken betydning legger du i ordet?
Er suksesspåstanden din overforenklet
bullshit eller kloke ord?
Jeg kan identifisere meg med den til en viss grad; å
godta smerten har vært viktig for meg, selv om jeg foretrekker ordet «vekst»
framfor «suksess», og selv om veien til vekst har krevd mye mer enn bare godtaking
av smerte. (Se «Pizzaprossessen»)
Men påstanden var et empatislag i solar plexus på vegne av andre jeg kjenner og
bryr meg om – også mennesker jeg bloggsamarbeider med og mennesker som skriver i
Twitter-feeden min.
For meg er det ett ord som gjør påstanden til
bullshit, og det ordet er «Enhver».
Hvis det hadde stått «jeg» eller «noen», hadde det
vært noe annet, uansett hva konteksten var:
«Jeg har en smertefull forhistorie. Min smertefulle
forhistorie har en suksessrik avslutning.»
«Noen mennesker har hatt smertefulle forhistorier som
fikk en suksessrik avslutning.»
Da jeg leste suksesspåstanden din,
så jeg for meg krukkebarna jeg møtte i India da jeg var liten. Og de mange medmenneskene
som er i livsfare i synlige og usynlige krigssoner over hele verden, de mange som
lever i skadelige og kontrollerende samfunn, de mange som strever for å
overleve skadene sine – også her i vår fredelige del av verden.
Jeg mener at ordet «enhver» er et hån også i din kontekst, og i min kontekst er dette ordet i hvert fall et hån.
Enhver av medmenneskene i min kontekst har et absolutt menneskeverd.
Medmennesker med smertefulle forhistorier som er helt uten «suksessrik avslutning» har et absolutt menneskeverd.
Mennesker som skader seg selv, mennesker som ikke orker å leve lenger, mennesker som tar sitt eget liv har et absolutt menneskeverd.
Mennesker som ruser seg på makt og kontroll over andre, mennesker som bruker andre mennesker ... de har også et absolutt menneskeverd.
Medmennesker som blir
brukt av andre til de dør har et absolutt menneskeverd.
Medmennesker som ikke greier å se ordet "suksess" i konteksten av sitt liv har et absolutt menneskeverd.
Loveleen Brenna, hvordan forener du «enhver smertefull forhistorie har en suksessrik avslutning» med «absolutt menneskeverd»?
Jeg er ikke i stand til det,
og jeg er svært interessert i å vite hvordan du gjør det.
