Jeg vet jo at jeg selv har de beste hensikter med det jeg gjør,
og jeg velger å tenke at det har alle andre også.
Ordene "velge" og "tenke" er valgt med omhu:
Jeg velger å tenke det, jeg vet det ikke.
Jeg tror det ikke, jeg mener det ikke, jeg tenker det.
En frigjørende tanke.
Et bevisst valg, et kognitivt valg.
Et valg som har befridd meg fra ...
- forgjeves forsøk på å være tankeleser.
- angst for å sette meg til doms over andre.
Hva skaper denne tanken jeg velger å tenke?
To spørsmål:
Hva gjorde jeg/du/de?
Hva var resultatet av det jeg/du/de gjorde?
Frigjort fra det flokete "hvorfor".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merknader, spørsmål og saklig uenighet mottas med glede.
Og kanskje du har erfaringer du vil formidle?
Legg gjerne inn lenke til relevante innlegg fra din blogg - jeg liker bloggdialog.
Det har vært mye spam i det siste, så jeg har gått over til moderering.