Vis Gud respekt, muslimske kvinne!
Sara Azmeh Rasmussen skriver blant annet:
Det er hverken skrevet i stein eller i Koranen at kvinnen skal dekke seg til. Det eneste verset i Koranen som nevner klær er tvetydig. Det er blitt fortolket av menn som levde i stammesamfunn på 700- og 800-tallet. Senere har de lærde tydd til repetisjon uten refleksjon. Kvinnene, de har ikke deltatt i denne historiske, religiøse prosessen.
Kronikken passer perfekt til noe jeg jobber med.
Det handler om konvensjonell visdom.
Og om makt-over og krav til lydighet.
Slike problemer eier alle i varierende grad, hver på sin måte, hver i sin kultur.
Det er riktignok ikke en bestemt gud som "psykisk syke" manes til å vise respekt for.
Og jeg vet ikke riktig hvem eller hva det er.
Noen forslag?
Legger til enda en lenke:
Og føyer til det som står her at jeg også har problemer med å forstå
hvordan kristne kan være feminister
når kristendommen fremdeles drasser på gammeltestamentet,
og lydighet synes å være hovedbudskapet til Jesus.
Dette er vanskelig, synes jeg. Jeg ser disse gjentagelsene, på kryss og tvers.
SvarSlettFor å tenke litt høyt - kan det ha noe med objektivering av mennesket å gjøre?
For meg er "gud" alt det som hevder å vite sannheten for meg, og som er noe som er utenfor meg. Alt som fjerner meg fra meg selv og min egen opplevelse.
"People as things, that is the only sin"?
SlettJeg har en innebygd redsel for å okkupere andres undertrykkelse - slik mannsrolleutvalget gjorde på 80-tallet da vi som hadde vært utsatt for overgrep begynte å slippe til i mediene.
Samtidig er gjenkjennelse en viktig faktor. Å vite at undertrykkelse er undertrykkelse, uansett hvorfra og hvordan. Å se andre undertrykte grupper som medsøsken.
Følger helt din "gud" - og en av de mange tingene jeg sa som ikke ble hørt da jeg fikk borderlinediagnosen var: "Alle har rett til å hevde sin egen tolkning av virkeligheten, og ingen har rett til å tolke virkeligheten for andre".