mandag 26. desember 2011
ÅNDELIG AGNOSTIKER SOM BRUKER HELE HJERNEN
Jeg blir mer og mer spirituelt agnostisk (åndsfri?), i tillegg til å være freudfri og gudfri.
Det får meg til å sette spørsmålstegn ved etablerte sannheter, "sånt som alle vet".
Det får meg også til å sette spørsmålstegn ved alternative sannheter:
"Dette vet vi, og du skal få kjøpe denne kunnskapen av oss."
Derfor leter jeg stadig etter bakkekontakt i psykoterapien (som synes å ha sterke spirituelle overtoner) og i New Age-aktige retninger.
Og letingen bringer meg ofte til skepsis.no, skeptic.com og skepdic.com.
I skepsis.no fant jeg en fin artikkel, skrevet av Asbjørn Dyrendal, som ser nærmere på den sentrale alternative sannheten at vi bare bruker en brøkdel av hjernen:
Vi bruker hele hjernen. Tiprosent-mytens bakgrunn.
Artikkelen begynner slik:
"Vi mennesker bruker bare ti prosent av hjernen vår. Tenk bare hva som er mulig om vi kunne bruke hele!" Hvor ofte har vi ikke hørt det, og hvor hardnakket er ikke denne forestillingen? Men det er og blir sludder. Hvor kommer dette sludderet kommer fra, hva brukes det til, og hvordan kan man avlære selv velvillige mennesker godt innlært tøv?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Du skriver herlig og ærlig. Psykoterapien ja, den beveger seg i grenselandet, på det nærmest overnaturlige.
SvarSlettSå når hele verden har ramlet sammen, både rent praktisk og følelsesmessig, smil og vær glad, det finnes en mening i alt, og da ordner det meste seg!
Fortsatt god jul til deg Ingrid.
Bibbi.
Og det samme til deg, Bibbi! Og takk. Tilbakemeldinger fra folk som skjønner det jeg skriver er "som epler av gull i skåler av sølv".
SvarSlettVet du hva? Jeg blåser i om jeg bruker 10%, 50% eller 100% av hjernen jeg. Skjønner ikke vitsen med dette, er det noen som er ute etter å utnytte mennesket igjen, som en eller annen brikke i sitt spill?
SvarSlettUansett, jeg er som deg gudsfri og dessuten fri for tro på objektivitet. Mao erkjenner jeg min egen status som subjekt i møte med verden, og bruker min indre GPS som min veiviser. Jeg konstruerer min verden, og det er det, tenker jeg. Har ikke behov for absolutte sannheter, klarer meg med valgte verdier (ikke sannheter i absolutt forstand) som jeg navigerer etter.
Og jeg tror tankens kraft er overvurdert.
gamle ugle, takk for befriende indignasjon og kloke ord om objektivitet og valgte verdier.
SvarSlettDu spør (retorisk): "er det noen som er ute etter å utnytte mennesket igjen"?
Den historiske bakgrunnen som beskrives i lenken er interessant.
Jeg tror at det oftere bunner i formidlingsbehov enn i lureri ... og det begynner med et behov for å finne sunnere alternativer til eksisterende Sannheter.
Og en som har investert tid, energi og penger (og kanskje også integritet) i å tilegne seg "nye" Sannheter, har behov for å lære Sannhetene videre til andre.
Her kommer jo kognitiv dissonans inn i bildet også - "Dette har kostet meg så mye å lære at det må være sant!"
Kvasiobjektivitet - uansett hvilken tankeramme den stammer fra - har stor kraft til å skade.
Jeg er enig, det bunner nok ofte i formidlingsbehov eller misjoneringstrang som jeg noen ganger kaller det. Men, tenker jeg, det ville være naivt å ikke tro at visse typer "fasiter" passer makthavere bedre enn andre.
SvarSlettJeg er for kognitiv dissonans jeg. Både fordi dissonans er nødvendig for å skape spenning, men også fordi dissonans heller ikke er noe absolutt. Det kommer vel an på ørene som hører det? Og det finnes ofte en indre logikk for enkeltmennesker som ikke er så lett å gripe for utenforstående, tenker jeg. Altså kanskje ikke dissonans allikevel?
(Dissonans er jo et musikkbegrep. Musikk kan være full av dissonanser, hva som er "godkjent", endrer seg med tiden. Det finnes mange eksempler på det i musikkhistorien, både den klassiske og pop/rock for den slags skyld.)
For meg finnes ikke de enkle svarene som alle kan enes om. For andre finnes de kanskje, i deres hoder? Greit, men til dem sier jeg: la meg velge selv uten å bli evig fordømt. Det er i grunnen alt jeg ber om. Og jeg gir samme svar til religiøse sekter, vitenskapsfundamentalister, new-age-profeter eller andre som har funnet svaret...
Gamle ugle, vi legger kanskje forskjellige meninger i begrepet "kognitiv dissonsans".
SvarSlettJeg er svært glad i en setning som jeg ikke har funnet noen god oversettelse på: "I rejoice in our differences." (Jeg fryder meg over vår forskjellighet?)
Mente du noe slikt?
I en oppvekst med vegg-til-vegg-kultursjokk måtte jeg fort lære meg å skille mellom det jeg kalte "sant eller spindelvev". "Sant" gjaldt alltid ... som tyngdekraften. Eller "du skal ikke drepe". Spindelvev var kulturelle myter/høflighetsnormer.
Jeg var så heldig at jeg fikk oppleve en del ekte multikulturelle miljør - og jeg møtte folk som "eide sannheten". De opplevde jeg som skremmende. Og det gjør jeg fremdeles. Jeg sier som du: "la meg velge selv uten å bli evig fordømt." (Eller syk-gjort)
For meg er kognitiv dissonans blant annet et
maktfilter : "Det VI ikke vet, fins ikke."
Og på det individuelle plan kan det føre til at en som har gitt alt til en sekt eller noe sånt, ikke er i stand til å bevege seg utenfor sektens tankerammer. Det er et interessant eksempel her:
http://en.wikipedia.org/wiki/When_Prophecy_Fails
Hm, dette var interessant. Jeg har en mistanke om at vi ikke er så uenige. Kanskje handler det om språk? Kaster ut noen utdypinger...
SvarSlettF.eks. "I rejoice in our differences." (Jeg fryder meg over vår forskjellighet?) er jeg helt enig i.
Og folk som eier sannheten synes jeg også er skremmende. Da stopper all kommunikasjon, vi kan ikke engang være enige om at vi har rett til å ha forskjellige sannheter (for oss).
Å vite at noe er sant er vanskelig, det kommer an på hva du mener med dette. All den stund vi er subjektive vil vi alltid filtrere. Men som jeg skrev i en tidligere kommentar, det finnes noen valgte verdier. Noen av dem har kulturen vår felles, jeg tenker umiddelbart på menneskerettighetene. (en annen sak hvor gode praktikere vi er, kanskje har vi kognitiv dissonans her?).
Det vi ikke vet, finnes ikke. Er usikker på hva du mener med dette?
Når jeg sier ja til dissonans, sier jeg ja til variasjon og det tilsynelatende motsetningfulle. De som ikke er A4 kan beskrives som dissonans av de som definerer "musikken", dvs. hva som er tillatt. Her kommer makt inn, at det er de som har den som har definisjonmakta og avgjør om noe er dissonans eller ikke. Det blir problematisk i forhold til syk / frisk f.eks. mener jeg, og veldig avhengig av systemets normer. Her har psykiatrien mange svin på skogen.
Også innen kognitiv terapi brukes dette, og da virker det som det finnes en fasit, og da ramler jeg av. For noen av oss er fulle av motsetninger og må akseptere det.
Jeg liker det som skurrer, jeg finner det interessant, enten det er inni meg selv, eller noe jeg møter hos andre mennesker. Jeg har vel alltid vært dissonerende selv, jeg tiltrekkes av det. Jeg tenker vel at det er det som skiller seg ut på en eller annen måte, som kan gi nye perspektiver og utvikling?
Jeg skal svare skikkelig senere, nå legger jeg inn lenken til en video som gjør meg glad:
SvarSletthttp://freudfri.blogspot.com/2011/11/power-of-thinking.html
Som et foreløpig svar på dette med "sant"
Hei, jeg får ikke til å klikke på lenken din.
SvarSlettForstår jeg deg rett når du snakker om kognitiv som et maktgrep? Som brukes av de som hevde å ha sannheten, for å "utrydde" det uønskede?
Jeg tenker i tillegg på dissonans som noe som bare skal være der, som variasjon, krydder, spenning, framdrift, motstand, kritikk osv.
Hei igjen! Jeg greier ikke å lage klikkbare lenker på Ipad, så du må kopiere og lime inn i adressefeltet, dessverre.
SvarSlettTakk for spørsmål - det er fint å kunne rette opp uklarheten min.
Jeg tenker ikke på kognitiv som maktgrep. Jeg syns selv at "kognitiv dissonans" er et krøkkete begrep; kanskje vi kan finne på noe bedre?
her er i hvert fall en (ikke-klikkbar) lenke til en definisjon i "Store Norske":
her er en definisjon fra Store Norske:
SvarSlett"kognitiv dissonans, en teori om forholdet mellom tanke/kunnskap og handling, fremsatt av den amerikanske sosialpsykologen L. Festinger. Teorien hevder at i de tilfeller der tanker/kunnskap, innstillinger eller handlinger ikke stemmer overens, vil det oppstå en konflikt som resulterer i en ubehagelig aktiveringstilstand, en dissonanstilstand. F.eks. vet røykeren at det medfører helsefare å røyke. Personen vil i en slik situasjon streve etter å redusere denne dissonans ved å endre tanker/kunnskap (søke ny viten) («det er ikke så farlig å røyke som legene sier») eller endre handling (slutte å røyke), slik at disse igjen kommer i et harmonisk forhold."
Dette er på "klientplanet".
Psykologer og andre mennekser som eier sannheten driver ikke særlig mye med å forske i sine egne reaksjoner. Men fra mitt skråblikk nedenfra og opp mot maktens tinder, ser jeg at det kan skape "en ubehagelig aktiveringstilstand" å legge merke til det pasienter/klienter/brukere viser som ikke stemmer med "realitetene" som man har lært. Og da blir uønsket informasjon ubevisst filtrert bort, eller formet om slik at det passer til sannhetene man har lært.
Jeg har en tykk bunke med dokumentasjon om hvordan dette psykiskhelsevernfilteret bidro til å bekrefte at jeg ikke var i stand til å tenke og bare hadde følelser og fantasier ... det jeg ikke har, er tid til å sammenlikne det jeg skrev med psykiskhelsevernernes usynliggjøring av synspunktene mine.
Nå er det sent, så jeg slutter her. Fortsetter i morgen.
Du skriver:
SvarSlett"Men fra mitt skråblikk nedenfra og opp mot maktens tinder, ser jeg at det kan skape "en ubehagelig aktiveringstilstand" å legge merke til det pasienter/klienter/brukere viser som ikke stemmer med "realitetene" som man har lært. Og da blir uønsket informasjon ubevisst filtrert bort, eller formet om slik at det passer til sannhetene man har lært."
Detter følger jeg deg i. Det blir kognitiv dissonans for de som befinner seg på maktens tinder ja, de som vil ha det jeg kaller A4-mennesker. Og at de som skaper denne dissonansen enten blir ignorert eller påført skyld og skam og annerledeshet av ymse slag og forsøkt satt i avmakt. Dette er maktovergrep.
Her nedefra i min posisjon vil jeg kjempe for retten til å skape vedvarende og uhelbredelig dissonans hos makthaverne.
Hei igjen, gamle ugle. Jeg håper du skjønte at den første kommentaren sluttet brått fordi ipaden slo seg vrang i går.
SvarSlettJeg foreslår at vi bruker ordet "informasjonsfilter" for denslags usynliggjøring som vi snakker (vel, skriver) om her.
Og en del av fenomenet er jo at når man ikke vet om filteret, henger ubehaget ved den som utløser det ved ikke å passe til A4-malen.
Vi nanoaktivister kan minne hverandre på at ubehaget tilhører filterbærerne og ikke oss.
Og apropos filterbærere: Jeg lurer på om noen i erfaringskompetanse.no leser dette. Jeg skrev i en epost 15.12 at jeg ville være med i bloggnettverket deres og har ikke fått svar.
Til ditt siste svar sier jeg: amen.
SvarSlettFor egen del tilføyer jeg: Hvis vi bare kunne erkjent subjektiviteten! Mine tanker er min tanker, min opplevelse er min opplevelse. Og din er din ditto. Og det er det, tenker jeg.
Erkjent subjektivitet, ja. Viktig.
SvarSlettKvasiobjektivitet skremmer meg like mye som mennesker som eier sannheten: Å mene å vite at man er objektiv når vurderinger blir gjort på basis av subjektiv informasjon.
Dette skal jeg skrive mye mer om etter hvert.
Jeg legger inn en (klikkbar) lenke som jeg syns passer inn i denne kommentartråden:
SvarSlettThoughtful Response to “Asians in the Library” Rant