Er vi et anstendig samfunn?

En person jeg bryr meg om sitter fast i den byråkratiske bjørnesaksa "For ille til å være sant": Et byråd insisterer på å fortsette med et opplegg som skader vedkommende, og nekter å gå tilbake til en løsning som var påviselig effektiv og rimeligere -og som anbefales av samtlige fagfolk som kjenner vedkommende. 

Jeg kjenner flere  anstendige personer som jobber i byråkratiske systemer. Felles for dem, er at de tenker på hvordan jobben deres påvirker medmennesker. Og enkelte mennesker i byråkratiske systemer synes å jobbe  med en rakekniv i den ene hånden og en feiekost i den andre. 

Rakekniven er Ockhams prinsipp: "Man bør ikke innføre flere begreper og størrelser enn nødvendig for den sak det gjelder." 

Når det gjelder psykisk helsevern, for eksempel, kan informasjon om situasjonen og behovene til personer med psykiske problemer bli barbert bort når de melder om byråkratisk hjelp som skader. Man vet jo at "psykisk syke" ikke er troverdige, så er byråkratiets atferd er irrelevant.

Og med Ockhams feiekost blir informasjon som er barbert vekk, sammen med annen informasjon som er ubeleilig for systemet, feid under teppet. Byråkratiet kan sole seg i visshet om feilfrihet og kjapp og effektiv saksbehandling, og de eneste som vet hva som er sopt under teppet er de som er direkte berørt. 

Det skaper et Ikke mitt problem-felt: 

Erling, hovedpersonen i denne historien, medmennesket som er fanget i en byråkratisk bjørnesaks, har heldigvis vært i stand til å videreformidle informasjon som Systemet barberer bort og soper unna. Og de delene av Erlings historie som er i det offentlige rom begynner med en nettartikkel i NRK:

http://www.nrk.no/ostlandssendingen/blir-darligere-av-bydelen-1.11701221

Kortere innslag på lokalnyhetsoversikt: http://radio.nrk.no/serie/distriktsprogram-oestlandssendingen/dkoa02009014/06-05-2014#t=40m05s

 Hele reportasjen (fire minutter): http://radio.nrk.no/serie/distriktsprogram-oestlandssendingen/dkoa02009014/06-05-2014#t=1h19s

 Kort oppfølging med pasientombud Thorne: http://radio.nrk.no/serie/distriktsprogram-oestlandssendingen/dkoa12009014/06-05-2014#t=23s


Her er et innlegg i Aftenposten fra samtlige opposisjonspolitikere i Oslo bystyre: 

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Politisk-ansvarsfraskrivelse-fra-Kvalbein-7618270.html

Et lite utdrag: 

Med andre ord har vi en byråd som først lover å ta opp eventuelle saksbehandlingsfeil med bydelsdirektøren, men som deretter nekter det med henvisning til at Fylkesmannen undersøker mulige saksbehandlingsfeil. Samtidig som Fylkesmannen presiserer at de ikke undersøker mulige saksbehandlingsfeil.

(...)

I en sak som denne, der det varsles fra fagpersoner, pasientombud og brukerorganisasjoner om at byråkrati og feilvurderinger står i fare for å ødelegge bedringsmulighetene for en svært motivert pasient, må Oslos politiske ledelse være seg sitt styrings- og kontrollansvar bevisst.

Og et totalt unnvikende svar fra byråden: 

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Politisk-ansvar-og-forsvarlig-saksbehandling-7618271.html

Freddy de Ruiter (A), sendte et skriftlig spørsmål til helse- og omsorgsministeren ... 

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=60095

... og et oppfølgingsspørsmål etter helse- og omsorgsministerens svar (som er i forrige lenke): 

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=60227

Sitat: 

Til tross for at brukeren i denne saken har benyttet seg av alle de kanaler som man anbefaler i slike situasjoner (inklusive å reise saken i bystyret og å klage til fylkesmannen) og at han støttes av samstemte og krystallklare, faglige anbefalinger fra samtlige fagpersoner som kjenner saken, så har bydelen og kommunen avvist enhver oppfordring og henstilling om å gå tilbake til den tidligere ordningen, som beviselig var både velfungerende og behandlingsfremmede. Til alt overmål nekter bydelsforvaltningen å oppgi noen begrunnelse for at de opprettholder dagens ordning, annet enn at de har "gjort en annen vurdering". 

Dette kan da ikke være "pasientens helsevesen", man setter heller ikke "menneskene framfor systemene" i denne saken. Hvor langt kan egentlig en kommune påberope seg den lokale selvråderetten i slike saker?

Og hvor er anstendigheten?