søndag 16. desember 2012

Jeg vil ikke slåss


Jeg må skrive om dette før jeg kommer videre.

Og det er skummelt å skrive om det.

Fordi ...? Årsaken er ikke viktig.

Jeg har ikke lyst. Det er viktig.

Jeg gjør det allikevel. Det er viktig.


Jeg vil ikke slåss. Det er viktig.

Vil ikke slåss i Hjelpevesenet, vil ikke slåss i resten av livet mitt.

Det er veldig viktig.

Jeg vil ikke slåss.


Jeg vil ikke snakke om hvem som har rett.

Det er ikke viktig å snakke om det. 

Jeg vil ikke være i en vinn/tap-situasjon.

Slike situasjoner er svært lite viktige

for en som ikke vil vinne, og det vil ikke jeg.


Jeg vil ikke snakke om definisjonsrett.

Det er ikke viktig.

Det dekker ikke noe behov hos meg.

Hva er viktig?

Behov er viktige.

Og jeg har behov.

Jeg har ... 


Behov for å være utenfor definisjonsrettboksen.

Behov for å være et annet sted.

Et sted der alle har rett til å hevde sin tolkning av virkeligheten

og ingen har rett til å tolke virkeligheten for andre.

Behov for å merke når andre tolker virkeligheten for meg.


Behov for fast grunn under føttene. Et ståsted.

«Gi meg et fast punkt, og jeg skal flytte Jorden»?

Nei.

Jeg vil ikke flytte jorden. Det er ikke viktig.

Hva er viktig? Å flytte meg selv.

Flytte inn i skyggesiden, inn i de hvite flekkene på kartet.

Behov for å merke når jeg ikke har fast grunn under føttene.


Behov for å rette ryggen og løfte hodet og ta min del av plassen i verden.

Ikke mer plass enn andre, ikke mindre plass enn andre.

Like mye plass som andre har rett til.

Jeg har behov for å merke når andre tar plassen min

og hindrer meg i å rette ryggen og løfte hodet.


Jeg har behov for å eie.

Eie det jeg tenker, det jeg mener, det jeg vet og kan,

det jeg sanser og føler, det jeg gjør.

Behov for å merke. Merke det, når jeg ikke har anledning til å eie

det jeg tenker, det jeg mener, det jeg vet og kan,

det jeg sanser og føler, det jeg gjør.


Noen ganger, aldeles ikke alltid, har jeg behov for å si ifra:

- det er ikke plass til hele meg i denne situasjonen.
- her blir virkeligheten tolket for meg

Ofte er det nok at jeg merker at det er slik,

tegner det inn på livskartet mitt,

slik at kartet stemmer med terrenget.


Og kanskje, aller mest, har jeg behov for å merke når andre

gjør det til et problem

at jeg tar min del av plassen, retter ryggen, løfter hodet, 

og hevder min tolkning av virkeligheten. Fordi ...


Jeg har behov for å beskytte integriteten. Min psykiske hud. 

Uten den kan jeg ikke leve. 

Jeg har behov for å leve.

Behov for å vite At vi alle vil leve.


10 kommentarer:

  1. Ordene dine rører meg sterkt Ingrid, og jeg sier, takk.

    SvarSlett
    Svar
    1. Mange takk tilbake, for respons. Jeg skriver fordi det betyr noe for meg, men kan ikke vite om det berører andre før noen sier det <3

      Slett
  2. Ingrid, dette berører, du skriver om essensen, i det å være menneske. Og indirekte, for meg handler dette om hva som frarøves krenkede mennesker, hvem de nå er. Og som de som mennesker har menneskerett på, tenker jeg. Jeg tenker - krenkelser er å bli berøvet seg selv.....

    Takk og atter takk. For det du skriver, for at du er modig, for at du skriver på akkurat din direkte måte, for det hjelper meg og for at du er så to the point. Ja, for meg er det sånn.

    SvarSlett
  3. Bibbis kommentar ga meg klump i halsen, og nå triller tårene ... på en god måte. Mange takk for tilbakemelding. Jeg greier ikke å skrive mer akkurat nå.

    SvarSlett
  4. Kära Ingrid, De orden Du skrivit och låtit dela med Dig av, de går direkt in i hjärtat, sluta aldrig att skriva om saker som berör oss människor så till den milda grad. Kram

    SvarSlett
    Svar
    1. Og kram tilbake, Anonym, og velkommen til kommentarfeltet.

      Mange takk for at du bekrefter at dette berører oss mennesker - det kan føles nokså ensomt å gå i denne retningen <3

      Slett
  5. Jeg slenger på et sitat her også, jeg:


    My shield hangs stainless still; but I shall not go where they praise it,
    A sword is still at my side, but I shall not ride with the King.
    Only to walk and to walk and to stun my soul and amaze it,
    A day with the stone and the sparrow and every marvellous thing.

    - G.K. Chesterton

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har vokst opp med bøkene til Chesterton, men dette har jeg ikke fått med meg. Har du en kontekst?

      Stemningen minner litt om "The FLying Inn" ...

      Svært interessant person, forresten, og en mye bedre eventyrforteller enn teologisk tenker, mener nå jeg.

      Slett
    2. http://www.gutenberg.org/files/31184/31184-h/31184-h.htm#THE_CRUSADER_RETURNS_FROM_CAPTIVITY

      Slett
    3. Takk skal du ha. Skriver mer senere, når feriegjestene har reist og jeg får tid til å tenke.

      Slett

Merknader, spørsmål og saklig uenighet mottas med glede.

Og kanskje du har erfaringer du vil formidle?

Legg gjerne inn lenke til relevante innlegg fra din blogg - jeg liker bloggdialog.

Det har vært mye spam i det siste, så jeg har gått over til moderering.